Vi tok en prat med zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum, og professor i biologi Trond Amundsen ved NTNU for å finne ut mer.
Vi starter med å finne en definisjon. Bøckman satt klar med en krystallklart svar da han fikk spørsmålet:
- Hvordan kan vi definere et smart dyr?
- Et smart dyr er et som bruker adferd for å klare seg i livet, heller enn å bite hardt, sier han.
- Det kan lønne seg å slåss
Det er litt mer nyansert enn det Bøckman sier, mener Trond Amundsen. For noen ganger kan det være smart, eller eneste utvei, å bruke fysisk makt.
- Stort sett alle dyr bruker adferd for å løse livets utfordringer. Og de dyrene som biter hardt, gjør nok det i de situasjonene der det er smart å bite hardt. Det er jo ikke slik at rovdyrene våre er mindre smarte enn beitedyrene, for eksempel.
- Jeg ville nok definert smarthet hos dyr som evnen til å løse sine oppgaver godt - med det resultatet at man lykkes i å overleve og reprodusere, fortsetter NTNU-professoren.
Topp fem-lista: De aller smarteste
Vi ba Bøckman om å bruke synsingens kraft til å lage en topp fem-liste over de smarteste dyra. Først har vi mennesket, fastslår han. Men lista er konstruert av Bøckman, som selv er menneske og dermed inhabil. Vi lar derfor ikke Homo sapiens få plass på denne uformelle lista.
1. Førsteplassen går til delfiner. I flertall, fordi delfinene er en hel familie. Visste du at delfinene har reddet mennesker fra hai, eller at delfiner får venner omtrent på samme måte som oss?
- Delfiner har større hjerne i forhold til kroppen enn aper har. Vår hjerne er enda større igjen, men delfiner ligger omtrent midt mellom oss og sjimpanser. At de er smarte vet vi fra mange år med temming og studier, sier Bøckman når han begrunner den gjeve førsteplassen.
2. Menneskeaper får andreplassen i Bøckmans plassering. Kanskje ikke så rart, når man tenker på at de jo ikke er langt fra mennesket rent genetisk. Menneskeapene er et av ganske få dyr som kan kjenne igjen seg selv i speilet. Mer om det litt lenger ned i artikkelen.
3. - Vi har dyr som er kjøttetere og flokkdyr samtidig - de er nødt til å ha en del mellom øra. Hvis ikke skjærer ting seg. Så - ulv! Den må opp på lista her, konstaterer zoologen.
4. - Og så kommer elefanten. Den har et par ting mot seg, blant annet er den planteeter. Det krever ikke så fryktelig mye hjerne for å spise planter. De driver ikke og løper sin vei, du trenger ikke jakte på dem. Men, elefantene er flokkdyr, og de må være litt lure for å holde rede på flokken sin. Og så er den seiglivet - og den har en enorm hukommelse.
5. - Vi har et litt overraskende dyr på lista - kråkefugler. Der har vi noen ordentlige luringer. Problemet med å måle intelligens hos fugler er at de er veldig annerledes fra oss. Dermed er det vanskelig for oss å fastslå hvor glupe de er. Vi vet ikke helt hva man skal se etter, sier Bøckman. Kråkene kan faktisk lage egne redskaper. Det kan du lære mer om i denne forskning.no-artikkelen fra 2017.
(Foto: Geir Olsen/NTB scanpix)
Vinner blant de virvelløse
- Vi har et dyr til som definitivt kunne vært med på lista her, og det er åttearmet blekksprut. De er nok mest intelligente av de virvelløse dyrene. De er ikke sjimpanse-smarte, men heller ikke noen dumrianer, forteller Bøckman.
Og blekksprut har forresten ikke bare én hjerne som de andre dyrene på lista. De har ni. Sånn sett må man kanskje kunne forvente at den i det minste er en vinner blant de virvelløse.
- Åttearmede blekkspruter har én hovedhjerne, men hver av de 8 armene har sin egen hjerne, og kan i noen grad handle uavhengig av hovedhjernen, forklarer Bøckman.
(Foto: Henner Damke / Shutterstock / NTB scanpix)
- Blekkspruter er flinke til å lære, og sleipe nok til å ljuge, også for hverandre. Dette er et ganske typisk eksempel på at sosiale dyr som lever tett sammen, samtidig som de konkurrerer, er nødt til å ha en del hjerne.
- Men - hva med skjærene? Hva er det vi ser hos dem som gjør at vi tror de er glupe, selv om de er vanskelige å forstå?
Bøckman forteller om en metode som har vært brukt på alle dyr for å måle nettopp det.
Smart av å kjenne igjen seg selv?
Ett av problemene når man skal måle dyrs intelligens er at mange er så ulike oss selv. Menneskeapene - sjimpansene, for eksempel, er en grei sak. De er jo omtrent som oss selv, bare i en litt enklere form. Men at vi kan kjenne vår egen ad