AddToAny

Hvilke dyr er de smarteste?

Hvilke dyr er de smarteste?
SPØR EN FORSKER: Er fisk som passer på ungene sine smartere enn de som spiser dem opp - og er blekkspruten kjempesmart fordi den har ni hjerner?
Hva er de smarteste dyra, og hva er det som gjør de smarte?

Vi tok en prat med zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum, og professor i biologi Trond Amundsen ved NTNU for å finne ut mer.

Vi starter med å finne en definisjon. Bøckman satt klar med en krystallklart svar da han fikk spørsmålet:

- Hvordan kan vi definere et smart dyr?

- Et smart dyr er et som bruker adferd for å klare seg i livet, heller enn å bite hardt, sier han.

- Det kan lønne seg å slåss

Det er litt mer nyansert enn det Bøckman sier, mener Trond Amundsen. For noen ganger kan det være smart, eller eneste utvei, å bruke fysisk makt.

- Stort sett alle dyr bruker adferd for å løse livets utfordringer. Og de dyrene som biter hardt, gjør nok det i de situasjonene der det er smart å bite hardt. Det er jo ikke slik at rovdyrene våre er mindre smarte enn beitedyrene, for eksempel.

- Jeg ville nok definert smarthet hos dyr som evnen til å løse sine oppgaver godt - med det resultatet at man lykkes i å overleve og reprodusere, fortsetter NTNU-professoren.

Topp fem-lista: De aller smarteste

Vi ba Bøckman om å bruke synsingens kraft til å lage en topp fem-liste over de smarteste dyra. Først har vi mennesket, fastslår han. Men lista er konstruert av Bøckman, som selv er menneske og dermed inhabil. Vi lar derfor ikke Homo sapiens få plass på denne uformelle lista.

1. Førsteplassen går til delfiner. I flertall, fordi delfinene er en hel familie. Visste du at delfinene har reddet mennesker fra hai, eller at delfiner får venner omtrent på samme måte som oss?

- Delfiner har større hjerne i forhold til kroppen enn aper har. Vår hjerne er enda større igjen, men delfiner ligger omtrent midt mellom oss og sjimpanser. At de er smarte vet vi fra mange år med temming og studier, sier Bøckman når han begrunner den gjeve førsteplassen.

2. Menneskeaper får andreplassen i Bøckmans plassering. Kanskje ikke så rart, når man tenker på at de jo ikke er langt fra mennesket rent genetisk. Menneskeapene er et av ganske få dyr som kan kjenne igjen seg selv i speilet. Mer om det litt lenger ned i artikkelen.

3. - Vi har dyr som er kjøttetere og flokkdyr samtidig - de er nødt til å ha en del mellom øra. Hvis ikke skjærer ting seg. Så - ulv! Den må opp på lista her, konstaterer zoologen.

4. - Og så kommer elefanten. Den har et par ting mot seg, blant annet er den planteeter. Det krever ikke så fryktelig mye hjerne for å spise planter. De driver ikke og løper sin vei, du trenger ikke jakte på dem. Men, elefantene er flokkdyr, og de må være litt lure for å holde rede på flokken sin. Og så er den seiglivet - og den har en enorm hukommelse.

5. - Vi har et litt overraskende dyr på lista - kråkefugler. Der har vi noen ordentlige luringer. Problemet med å måle intelligens hos fugler er at de er veldig annerledes fra oss. Dermed er det vanskelig for oss å fastslå hvor glupe de er. Vi vet ikke helt hva man skal se etter, sier Bøckman. Kråkene kan faktisk lage egne redskaper. Det kan du lære mer om i denne forskning.no-artikkelen fra 2017.

(Foto: Geir Olsen/NTB scanpix)

Vinner blant de virvelløse

- Vi har et dyr til som definitivt kunne vært med på lista her, og det er åttearmet blekksprut. De er nok mest intelligente av de virvelløse dyrene. De er ikke sjimpanse-smarte, men heller ikke noen dumrianer, forteller Bøckman.

Og blekksprut har forresten ikke bare én hjerne som de andre dyrene på lista. De har ni. Sånn sett må man kanskje kunne forvente at den i det minste er en vinner blant de virvelløse.

- Åttearmede blekkspruter har én hovedhjerne, men hver av de 8 armene har sin egen hjerne, og kan i noen grad handle uavhengig av hovedhjernen, forklarer Bøckman.

(Foto: Henner Damke / Shutterstock / NTB scanpix)

- Blekkspruter er flinke til å lære, og sleipe nok til å ljuge, også for hverandre. Dette er et ganske typisk eksempel på at sosiale dyr som lever tett sammen, samtidig som de konkurrerer, er nødt til å ha en del hjerne.

- Men - hva med skjærene? Hva er det vi ser hos dem som gjør at vi tror de er glupe, selv om de er vanskelige å forstå?

Bøckman forteller om en metode som har vært brukt på alle dyr for å måle nettopp det.

Smart av å kjenne igjen seg selv?

Ett av problemene når man skal måle dyrs intelligens er at mange er så ulike oss selv. Menneskeapene - sjimpansene, for eksempel, er en grei sak. De er jo omtrent som oss selv, bare i en litt enklere form. Men at vi kan kjenne vår egen ad

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt