Forrige uke kunne Khronofortelle om en gransking av Lokman Meho ved American University of Beirut. Han har gått gjennom 114 høythengende forskerpriser og sett på hvordan kjønnsgapet i tildelingen av disse har utviklet seg de siste to tiårene.
I denne perioden var prisene delt ut 3445 ganger. Til 2011 menn og 262 kvinner.
Så hvordan står det til med priser som deles ut av norske aktører? Khrono har funnet fram kalkulatoren.
Se først på figuren under.
Dette er altså Abelprisen, verdens kanskje mest prestisjetunge pris innen matematikk, etablert av Stortinget i 2002 i forbindelse med 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel. Den ensomme kvinnen i grafikken er Karen Keskulla Uhlenbeck, professor ved University of Texas i Austin. I hele prisens levetid er Uhlenbeck eneste kvinne blant 24 mottakere.
Da hun i 2019 mottok prisen av Kong Harald takket hun den andre feministbølgen, på sekstitallet, for at hun kunne jobbe med matematikk.
- Det ville ikke ha skjedd uten den andre feministbølgen. Hadde jeg vært fem år eldre, kunne jeg aldri ha gjort dette, sa Uhlenbeck.
Priser med millionbeløp
Abelprisen er den kanskje mest prestisjetunge av alle forskerpriser som deles ut i Norge. Prisen har også det største kjønnsgapet i hvem som har mottatt den.
Så hva med de andre?
Ansvaret for å dele ut Abelprisen ligger hos Det Norske Videnskaps-Akademi. Akademiet oppnevner også fagkomiteer for Kavliprisen, som deles ut til fremragende forskere i nanovitenskap, astrofysikk og nevrovitenskap.
For begge prisene følger d
