Silvio Bär går i sin egen felle ogbruker et ad hominem-angrepnår han avfeier klager på harmløse vitser som «krenkehysteri». Det er også verdt å stille seg spørsmålet, hvem sin stemme er det som blir hørt hvis en professor, hvis professor-kollega har krenket noen, kommer til forsvar for deres rett til å spøke litt i forelesningene?
Silvio Bär skriver en nøysom analyse av diverse retoriske situasjoner omkring krenking ved de norske universiteter i Khrono 7. juli. Han går til forsvar for retten til å spøke litt med studentene. Selv om intensjonene utvilsomt er gode, har Bär gått i sin egen felle når han antar at det han syns er uskyldige spøker ser likt ut for alle parter. Har antikken noe forhold til begrepet makt?
Jeg har tatt Bär sin oppfordring (og for ordens skyld har han vært min professor i et fag våren 2019, der jeg opplevde ham som ryddig, dyktig og pedagogisk) og lest litt om antikk retorikk. Et kjapt google-søk gir lite svar på om makt er et begrep brukt i antikkens retorikk. Dog stopper ikke dette meg, og jeg tar en tur til biblioteket for å se om antikken forholder seg til begrepet makt.
