Dette tapet kunne vært kraftig redusert om Hydro hadde forstått maktforholdene i det brasilianske samfunnet, hadde tatt samfunnsansvaret sitt på alvor og vært i en bedre dialog med lokalsamfunnet.
Ulv, ulv!
Jeg husker ikke om det var sent på kvelden den 17. februar i 2018 eller i løpet av dagen den 18. jeg først ble tipset om at det hadde vært miljøutslipp ved Hydros aluminaraffineri Alunorte. Jeg tok det med ro. Slike rykter hadde jeg hørt før, særlig i forbindelse med kraftig regnvær.
29. februar hadde jeg fått tilsendt en video som sirkulerte blant lokalbefolkningen i Barcarena, kommunen der Hydro har sin hovedvirksomhet i Brasil. Den skulle vise at det var alvorlige problemer med et av deponiene der man oppbevarer rødt slam, det viktigste og giftigste avfallstoffet i aluminiumsproduksjonen.
Drøye to uker før, den 13. februar, kom en tilsvarende melding om at beboere i nærheten av fabrikkområdet advarte om fare for utslipp og beskyttet hus og folk med sandsekker. Begge meldingene var falsk alarm.
Lokalbefolkningen var på alerten. Ikke rart. Området for oppbevaring av rødt slam er enormt. Det er også det høyeste punktet i kommunen. Derfra kan man se helt til delstatshovedstaden Belem, der Hydro har sitt hovedkontor i Brasil, og der de fleste nordmennene i selskapet sitter. I tillegg hadde Alunorte-raffineriet en forhistorie som ga lokalbefolkningen grunn til bekymring. I 2015 brast Mariana-demningen. Den tilhørte Alunortes tidligere majoritetseier og Hydros samarbeidspartner Vale. 20 drept og en økologisk katastrofe uten sidestykke i Brasils historie var resultatet da Mariana-dammen brast.
19. februar kalte lokale beboerorganisasjoner inn til demonstrasjoner. "Nok er nok!", "Slutt å drepe befolkningen!", "Barcarena skal ikke bli et nytt Mariana!" var blant parolene.
Da nasjonale medier grep fatt i Alunorte-saken, skjønte jeg at det var alvor. Fagforeningslederen ved Alunorte, Gilvandro Brigida, fortalte at ledelsen lokalt hadde innkalt til krisemøte. Men fagforeningen var ikke invitert. Det var heller ikke kontakt med de lokale lederne i lokalsamfunnene rundt, ifølge Brigida.
Ordspinn
Mens det kokte i Barcarena, tok Hydro det ganske rolig. "Vi har heller ikke funnet at det har vært ukontrollerte utslipp fra anlegget", svarte Hydro på epost til meg 23. februar.
Men det var ordspinn. For det hadde vært utslipp, men det var kontrollert. Først 27. februar skjønte Hydro i Norge at det var krise. Da hadde de fått beskjed om at myndighetene ville stille krav om å halvere produksjonen. Da var det gått ti dager.
Sankthansaften 2017 var Brasils president Michel Temer på besøk i Norge. Han var kommet for å snakke om norske investeringer i olje i Brasil. Istedet ble han strammet opp av statsminister Erna Solberg og miljøminister Vidar Helgesen for økning i avskogingen i Amazonas.
Mange brasilianske medier frydet seg over "skjenneprekenen" som Temer fikk.
Ikke lenge etter dukket det opp flere kritiske artikler om Norges dobbeltmoral i brasilianske medier. På den ene siden ga vi "smuler fra de rikes bord" til bevaring av regnskogen gjennom Amazonasfondet, på den andre drev vi miljøskadelig virksomhet midt i Amazonas.
"En perfekt storm"
Da utslippet ved Alunorte skjedde for to år siden, kastet brasilianske medier seg over saken. Store oppslag i aviser og toppsak i de viktigste nyhetssendingene på tv. Politikerne fulgte straks etter. Blant dem ministeren i Temers regjering, Helder Barbalho, sønn i en av de mektigste politikerfamiliene i delstaten Pará. Nå er han guv
