Terje Halvorsen er 83 år gammel og professor emeritus i historie ved Høgskolen i Innlandet. Han kom for to år siden med boka «Forfulgt, fordømt og fortiet».
En tittel som kort oppsummerer hva noen mener er den sanne historien om den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge i årene 1940-1945.
Trusselen mot sivilbefolkningen
Andre vil trekke fram at Hjemmefrontens motstandsarbeid og kommunistenes kamp i Norge under krigen var to helt forskjellige ting.
Norge var antakelig det naziokkuperte landet i Europa som hadde flest tyske okkupasjonssoldater på sin jord per innbygger. Hjemmefronten var opptatt av at disse nazikontrollerte soldatene ikke for alvor skulle gå løs på den norske sivilbefolkningen.
Bortsett fra noen mye omtalte sabotasjeaksjoner som Tungtvannsaksjonen i Telemark, så var Hjemmefronten nærmest passive i den væpnede motstandskampen. Slik var det helt fram til krigen i Norge gikk mot slutten i 1944 og 1945.
Den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge var ikke passiv.
Kommunistenes kamp
Norge ble dermed et av få land i Europa der motstandskjemperne mot nazistene ikke klarte å samle seg i en felles organisasjon.
Kommunistiske motstandsgrupper under ledelse av Asbjørn Sunde (Osvaldgruppen) og deretter Ragnar Sollie (Pellegruppen) gjennomførte til sammen kanskje hundre aksjoner mot det tyske okkupasjonsregimet i Sør-Norge.
I Nord-Norge opererte en annen motstandsbevegelse - partisanene - som hadde tettere kontakt med Sovjetunionen.
Mange av aksjonene i Sør-Norge handlet om å sprenge jernbanelinjer og jernbanebruer.
Andre aksjoner handlet om likvidasjon av angivere, bankran og innbrudd for å skaffe penger, matvarer og rasjoneringskort. Godt over halvparten av aksjonene til Osvaldgruppen og Pellegruppen regnes som vellykkede.
(Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Den passive motstandslinja
Hjemmefronten på sin side prioriterte i stedet den norske sivilbefolkningens passive og ikke-voldelige motstand.
De norske lærernes kamp mot partiet Nasjonal Samling (NS) og forsøket på å nazifisere den norske skolen er ett eksempel. I alt 11.000 norske lærere deltok aktivt i denne motstanden og 1100 av dem ble arrestert. Rundt 650 lærere ble sendt på tvangsarbeid til Kirkenes.
Først krigsvåren 1944 gikk Hjemmefronten ved Milorg i gang med å yte aktiv motstand mot okkupasjonsmakten.
Da ble en rekke tyske arbeidskontorer i Norge med personregistre angrepet og ødelagt. Slik hindret motstandsfolk at norsk ungdom ble innkalt til arbeidstjeneste for nazistene.
Også tyske oljelagre, industri og jernbanelinjer ble ødelagt av Milorg da krigen gikk mot slutten.
En krig i krigen
I tre krigsår ble dermed kommunistene alene i Norge om drive sabotasjeaksjoner og geriljakrig mot de tyske okkupantene og Vidkun Quislings NS-regime.
For dette ble de fordømt som uansvarlige av Hjemmefronten og mye av den norske politiske ledelsen som satt i London under krigen.
- Striden mellom den sivile hjemmefrontledelsen med støtte av Milorg på den ene siden, og kommunistene på den andre siden, ble hard. Frode Færøy har kalt det en krig i krigen. Sterke ord ble brukt.
Dette sa historikeren Terje Halvorsen under seminaret sist uke i regi av Hj
