Ifølge Paris-avtalen skal EU-landene kutte dagens utslipp av klimagasser med 40 prosent frem mot 2030. EU mener selv at dette vil kreve årlige ekstrainvesteringer på nesten 2 000 milliarder kroner.
EUs nye rammeverk for finansiering av bærekraftige aktiviteter med tilhørende forordninger og lover er EUs viktigste grep for å få fart på det grønne skiftet. Kort oppsummert skal rammeverket gjøre det dyrere å forurense og billigere å være grønn. Investeringene i miljøriktige prosjekter, virksomheter og bransjer må øke, det må lønne seg å være grønn, og samfunnet må sikre at investeringene går til formål og virksomheter som faktisk er bærekraftige. Samtidig blir det dyrere å forurense og drive på tvers av bærekraftige prinsipper.
I år kommer de første forordningene knyttet til det nye EU-rammeverket. Først ut er taksonomi-forordningen, som skal gi et felles begrepsapparat for hva som er bærekraftig, og hva som ikke er det. I løpet av neste år skal hele regelverket på plass, og det vil gjelde alle virksomheter i EU- og EØS-land, også Norge.
EU-rammeverket for bærekraftig finansiering tar utgangspunkt i følgende seks miljømål:
begrense klimaforandringene
tilpasning til klimaforandringene
bærekraftig bruk og vern av vann og andre marine ressurser
overgang til sirkulær økonomi som inkluderer avfallsforebygging og gjenvinning
forebygging og kontroll av forurensning
beskyttelse av biologisk mangfold og sunne økosystemer, og restaurering av forringede økosystemer
For å etterleve EU-rammeverket må virksomhetene gjøre følgende:
bidra positivt til minst ett av de seks målene nevnt over
ikke bidra negativt på noen av de andre områdene nevnt over
drive i henhold til minimumskravene i internasjonale konvensjoner som OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs prinsipper rundt bedrifter, arbeiderrettigheter og menneskerettigheter
Les mer påhttps://ec.europa.eu/green-deal