Det vet alle som har lest litt om kolera.
Sykdommen skyldes bakterien Vibrio cholerae og kan drepe et menneske i løpet av få timer. Dødsårsak? Voldsom lekkasje fra tarmen.
Bakterien produserer et stoff som får festet mellom cellene i tarmveggen til å løsne litt. Det blir gliper mellom cellene. Der begynner vannet i kroppen å lekke ut. I litervis.
Hvis man ikke starter behandling på røde rappen, fosser så store mengder vann og elektrolytter ut av kroppen at pasienten raskt dør av dehydrering.
Faktisk var nettopp herjingene til V. cholerae med på å tenne gnisten til dagens diskusjoner om lekk tarm.
Studerte diaresykdommer
Det var nemlig kolera og andre diaresykdommer som opptok barnelege og forsker Alessio Fasano ved University of Maryland School of Medicine på 1990-tallet.
Hva var det egentlig disse mikroorganismene drev med, som satte i gang slike voldsomme lekkasjer fra kroppen? Ved å finne ut mer om disse mekanismene, mente Fasano det kunne bli mulig å lage medisiner som reddet liv. Diaresykdommer tar fortsatt millioner av barneliv i verden hvert år.
Forskningen ga resultater.
Det var nettopp Fasano og kollegaene hans som oppdaget at V. cholerae skiller ut det spesielle stoffet zonula occludens toxin, som skaper glipper mellom tarmcellene.
Det var da tanken slo Fasano:
Dette maskineriet virker altfor sofistikert til at kolerabakterien bare har funnet på det selv.
(Fotoet er tatt av Centers for Disease Control and Prevention og anses som offentlig eiendom.)
Zonulin
Trolig er dette prosesser som kroppen selv bruker for å regulere gjennomtrengeligheten i tarmen, tenkte Fasano.
Bakterien har antagelig bare lært seg å tukle med kroppens kontrollpanel.
I så fall ville det være logisk å anta at kroppen selv produserer egne reguleringsstoffer som ligner på det spesielle stoffet til kolerabakterien.
Fasano og kollegaene kastet seg inn i jakten på et slikt stoff. Og i år 2000:
De hadde funnet proteinet zonulin, produsert av kroppen selv, som får cellene i tarmen til å løsne litt på festene mellom seg, slik at tarmen blir mer gjennomtrengelig.
Reguleringsmekanismer
Dette betydde to ting:
For det første at oppsugingen fra tarmen slett ikke er så mekanisk og statisk som man hadde trodd.
Tradisjonelt så forskerne på tarmveggene som et mer fast filter, hvor små nærings-molekyler og væske sivet igjennom, mens større molekyler ble stoppet. Stoffer vi trenger, tas altså opp i kroppen, mens bakterieceller og giftstoffene de lager, forblir i tarmen.
Men dersom kroppen har systemer for å regulere dette filteret, betyr det at disse prosessene er mye mer dynamiske enn vi hadde ventet.
Det er for eksempel ting som tyder på at kroppen kan sette i gang lekkasje ut fra tarmveggene for å skylle vekk parasitter.
For det andre åpner jo dette for at feil i systemet som regulerer gjennomtrengeligheten i tarmen kanskje kan spille en rolle i noen sykdommer.
Det gikk ikke lenge før forskerne fant tegn på nettopp det.
(Illustrasjon: nobeastsofierce / Shutterstock / NTB)
Mange nye sykdommer
I det siste hundreåret har vi fått bukt med svært mange av de smittsomme sykdommene som rammet oss før. Men andre sykdomsgrupper har seilet opp som store problemer:
Kroniske sykdommer som fedme og diabetes 2. Og ikke minst de autoimmune sykdommene, altså lidelser som skyldes at immunforsvaret angriper kroppens egne vev og organer.
Det finnes en rekke autoimmune sykdommer, for eksempel diabetes type 1, leddgikt, cøliaki og inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt.
Vi vet at både gener og faktorer i miljøet er med på å gi slike sykdommer. Men rundt år 2000, akkurat da Fasano hadde oppdaget zonulinet, begynte også en annen mulighet å demre i forskernes bevissthet:
Kanskje er tarmfloraen, og stoffer som produseres i tarmen, en hittil oversett medspiller i autoimmun sykdom?
Noe fremmed trenger inn
Teorien går som følger:
Verden utenfor kroppen er et livsfarlig sted. Omgivelsene våre, og selv fordøyelseskanalen som går igjennom kroppen vår, er smekkfull av stoffer og mikroorganismer som kan skade oss. Derfor er vi helt avhengig av flere linjer av forsvar mot alt det farlige.
Førstelinja består av fysiske barrierer, som huden og slimhinnene i tarmen.
Andrelinja er det indre immunforsvaret. Det består av immunceller som finner og uskadeliggjør inn
