Kun slik publisering vil bli akseptert som overholdelse av krav om open access i kontraktene mellom forskerne og finansiørene, og finansiørene forplikter seg til å følge opp overholdelse og sanksjonere manglende overholdelse av disse kravene. Et ledd i denne planen er at artikler publisert med åpen tilgang i abonnementstidsskrift, såkalt hybrid OA, ikke vil anses å tilfredsstille disse finansiørenes OA-krav.
Tilgjengeliggjøring av en artikkelversjon i et vitenarkiv, også kalt egenarkivering eller Grønn Open Access, vil ikke lenger tilfredsstille finansiørenes krav om OA.
Det er, enn så lenge, usikkert om den nasjonale OA-policyen vil bli endret i samsvar med prinsippene i Plan S, og også om det får konsekvenser for publiseringskomponenten i budsjettene.
Dette betyr uansett en vesentlig endring i hvordan norske forskere publiserer. Jan Erik Frantsvåg OA-rådgiver, UiT
Dette betyr uansett en vesentlig endring i hvordan norske forskere publiserer, det vil si, hvilke tidsskrifter de kommer til å publisere i. Det kan koste å publisere i OA-tidsskrifter. Ca. 70 prosent av OA-tidsskriftene er det gratis å publisere i, men dette er gjennomgående mindre tidsskrift med en begrenset kapasitet som ikke kan ta unna en slik vekst som det her vil bli snakk om. Selve modellen med publisering uten betaling gjør at man ikke har verktøy for å ta unna vekst, i det minste ikke automatisk.
OA-tidsskrift som tar seg betalt, får økte inntekter per artikkel og kan slik finansiere veksten, abonnementstidsskrift vil på sikt
