AddToAny

Hun droppet akademia etter doktorgraden: - Slipper maset om å være best

Hun droppet akademia etter doktorgraden: - Slipper maset om å være best
Da tiden var inne for å ta et valg, var fast jobb viktigst for Hanna Nyborg Støstad.
Biolog Hanna Nyborg Støstad likte godt å være ph.d.-kandidat ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun forsket på spermcellene til fulger, og undersøkte hvorfor de ser så ulike ut.

Hun trives med forskning, synes det er spennende å jobbe med naturen og likte feltarbeidet.

Men alt fokuset på karriere og usikkerheten om fremtiden, var hun ikke like begeistret for. Etter doktorgraden fikk hun seg jobb utenfor akademia.

- Her slipper jeg rotteracet der alle skal konkurrere mot hverandre, sier hun.

Som Forskerforum skrev forrige uke, viser en rapport fra forskningsinstituttet NIFU at usikre arbeidsforhold er den viktigste grunnen til at folk med doktorgrad dropper forskerkarrieren.

Da de ble spurt om årsaken til at de ikke jobbet ved universiteter, høyskoler eller forskningsinstitutter, oppga nesten fire av ti usikre arbeidsforhold. Den nest vanligste forklaringenen er at lønnen er dårlig.

Om å gjøre å være best

Akademia har nesten dobbelt så høy midlertidighet som ellers i arbeidslivet. Med hard konkurranse om stillingene, er det kanskje ikke så rart at karrierebygging er et hyppig tema i lunsjen.

Støstad forteller at samtalene om arbeidshverdagen hadde en slags underliggende tone om at det var om å gjøre å «være best».

- Utenfor akademia er det ingen som snakker om «CV-bygging». Det er ikke et tema der jeg jobber nå. Men i akademia var det sånn «det kan du gjøre, det ser bra ut på CV-en». Det fikk man høre i hvert fall én gang i uka, forteller hun.

Jobben handler i stor grad om å bygge opp sin egen karriere, forteller hun.

- Man bygger CV-erfaring og publiserer i de rette tidsskriftene, for det er det man må. Hvis du bare fokuserer på fag, men ikke tenker på de postdoktorstillingene eller drar på de og de konferansene, så får du ikke være med videre, sier hun.

- Det er for så vidt greit helt i starten av karrieren, men det er dominerende fokus i mange år videre.

Valgte fast jobb

Da Støstad startet på doktorgraden, hadde hun egentlig håpet på å kunne fortsette i akademia etter disputasen. Men da tiden var inne for å ta et valg, var fast jobb viktigere. Hun hadde søkt litt på postdoktorstillinger mot slutten av doktorgraden. Men alle innebar korte kontrakter i utlandet, med tilhørende usikkerhet.

Det åpnet seg riktignok en fireårig postoktorstilling i forskergruppen hun hadde vært i. Men hun innså at det ville vært fire år med akkurat samme type forskning. Hun ville ikke fått mer kompetanse på andre felt, bare blitt mer spesialisert. Sannsynligvis ville den gitt noen større sjanse for fast jobb i akademia. Og det ville blitt enda vanskelige å få en god jobb utenfor akademia, konkluderte hun.

- Så hva gjør man da? Det virket veldig skummelt å leve med den usikkerheten i fire år til, sier hun.

I avhandlingen sin undersøkte Hanna Nyborg Støstad hvorfor fugler har rare, skrueformede spermceller. Hun fant mye variasjon mellom fuglearter. Jo mer skrueformede cellene var, jo raskere svømte de. Men da ble de også raskere ødelagt. Støstad presenterte blant annet funnene sine i Forsker grand prix på NRK i 2017. Foto: NRK (skjermdump)

Akademia passer ikke for alle

Kjersti Lohne representerer de midlertidig ansatte i universitetsstyret ved UiO. Hun forstår godt at folk vraker akademia til fordel for fast jobb.

- Dette rammer jo folk i en alder der mange ønsker å etablere seg, med både hus, små barn og det ene med det andre. At folk trenger stabile jobbforhold, har jeg veldig forståelse for.

Selv har hun vært midlertidig ansatt i ti år.

- En skulle jo selvsagt ønske at en hadde fast jobb. Men samtidig er en bevisst på at akademia er en merittbasert sektor. Alle kan ikke - og ønsker nok heller ikke - å få fast jobb i akademia.

Hun opplever at folk takler usikkerheten og presset ulikt.

- Men at folk har lyst på mer stabilitet i jobbhverdagen, er nok gjennomgående. Arbeidshverdagen blir også preget av konkurranse, og noen vil nok trives bedre i en sånn setting enn andre, sier hun.

Fikk jobb i Naturvernforbundet

For biolog Hanna Nyborg Støstad endte det med at hun søkte på en stilling fagrådgiver i Naturnvernforbundet, som hun fikk. Her trives hun godt.

- Det var en fast stilling. Jeg kunne får masse erfaring og det åpnet mange nye dører, og jeg får bidra helt konkret til å ta vare på naturen her og nå. Og jeg slipper hele det karreieremaset om å være best hele tiden, sier hun.

NIFU-undersøkelsen tyder på at doktorene som har fått jobb utenfor akademia trives bedre enn de som blir. Doktorer i akademia er mindre fornøyde med arbeidsmengde, muligheter for fast stilling, lønn og balanse mellom arbeid og fritid enn doktorer i andre sektorer. Og doktorene i akademia oppga disse faktorene som viktige.

Hadde ikke trengt doktorgrad

Støstad har varierte arbeidsoppgaver. Hun skriver kronikker, jobber med høringsuttalelser og har møter med forvaltningen.

Men som NIFU-rapporten viser, opplever de færreste doktorer utenfor forskningssektoren at de egentlig hadde trengt en doktorgrad til å gjøre arbeidsoppgavene sine.

Det gjelder også Støstad.

- Nei, jeg gjør ikke det. Jeg føler jo at jeg får brukt ting jeg lærte, som å skrive godt og gjøre et grundig arbeid. Men jeg tror jeg kunne gjort en god jobb i den stilingen uten doktorgrad. Det er bare jeg som har doktorgrad her, de andre gjør en god jobb de også, sier hun.

Likevel mener hun det er en fordel

- Ja, man får et litt annet forhold til kunnskap. Hva som er god forskning, gode kilder og hva man kan stole på av data. Så jeg føler ikke at det er bortkastet.

Begynne på nytt som 40-åring

Støstad kjenner folk som har gått mange år i midlertidige stillinger, for så å innse at det ikke er plass i akademia videre. Flere har slitt med å finne faste, relevante stillinger. Det var ikke fristende for henne.

- Du begynner å nærme deg 40 år og må skape deg en karriere et annet sted. Og du kan for eksempel ingen ting om forvaltningen. På den ene siden er du veldig overkvalifisert. På den annen side kjenner du ikke systemene der, så du begynner på en måte på nytt.

Støstad synes det er synd at jobbusikkerhet skremmer vekk folk fra å satse på en karriere i akademia. Det fører til at en bestemt type mennesker blir igjen, tror hun.

- Det er kanskje de som er mest risikovillige og konkurransevillige som blir igjen. Og de som har en økonomisk bakgrunn som gjør at du har muligheten til å ta de valgene, for eksempel en ressurssterk familie som støtter deg. Mens de som er opptatt av stabilitet, omsorg og å stifte familie, blir selektert bort. Da mister man perspektiver og mangfold, sier hun.

Selv har hun ikke barn.

- Men jeg har kanskje lyst på barn i løpet av de neste ti årene. Å skulle finne seg en kjæreste og få barn i en periode man jobber midlertidig og flytter mye rundt, er vanskelig. Å si til en potensiell kjæreste at du gjerne vil ha et stabilt forhold, men at du skal flytte til utlandet om to måneder, fungerer dårlig, sier hun.

- Dette er nok særlig utfordrende for kvinner, blant annet fordi de rent biologisk ikke kan vente med å få barn til senere i livet.

«Bruk og kast»

Universitets- og høyskolesektoren har fått mye kritikk for den høye midlertidigheten. Mye skyldes at forskning er prosjektbasert. Når prosjektet er over og pengene er brukt opp, er arbeidsforholdet over.

- Man jobber veldig for å få ned midlertidighetstallene. På den annen side jobber man også for å få mer ekstern finansiering med midlertidige kontrakter. De to ambisjonene kan stå i et motsetningsforhold til hverandre, sier styremedlem Kjersti Lohne ved UiO.

Men Hanna Nyborg Støstad kjøper ikke helt forklaringen på den høye midlertidigheten.

- Det er jo på et vis litt «bruk og kast». Man har folk ansatt når man har et prosjekt. Og så slipper man dem når prosjektet er over, uten å ta noe større ansvar for dem. Andre bedrifter har også prosjekter. Men der må man gi folk en fast stilling, for der gjelder arbeidsmiljøloven, sier hun.

- Akademia bør kunne klare å leve etter de samme reglene, i hvert fall i mye større grad, mener Støstad.

Fakta om doktorene:

96,4 % oppga at de var i arbeid fire til seks år etter disputasen.

Blant doktorene som arbeider i Norge, svarte to av tre at de er ansatt ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner, altså enten i universitets- og høgskolesektoren (36%), instituttsektoren (14%) eller ved et universitetssykehus (16%).

Resten jobbet i privat sektor (19%), (øvrig) offentlig sektor (7,4%) og helse- og sosialsektoren (4,7%).

Flest midlertidige (inkl. postdoktorer) var det i UH-sektoren (24,3%), etterfulgt av universitetssykehus (18,1%), helse- og sosialsektoren (16,2%), offentlig sektor (7,1%) og privat sektor (4,2%).

Doktorer i helse- og sosialsektoren hadde høyest årslønn (864 278 kr), etterfulgt av doktorer ved universitetssykehus (864 278 kr), i privat sektor (825 720 kr), i instituttsektoren (720 101 kr), i offentlig sektor (701 265 kr) og i universitets- og høyskolesektoren (646 564 kr).

Doktorene sier de i snitt jobber i underkant av 44 timer i uken. Det er ingen signifikante forskjeller mellom sektor eller fagområde.

Undersøkelsen ble rettet mot alle som disputerte for ph.d. ved universitet eller høyskole i 2013-2015. Blant de 4 323 doktorgradsutdannede svarte 51,5 prosent på spørreskjemaet.

Kilde: Doktorgradsundersøkelsen 2019, NIFU

Image-text:

Hanna Nyborg Støstad snakker i telefonen utenfor kontoret. Støstad, som har en doktorgrad i biologi, droppet akademia og fikk jobb Naturvernforbundet. Foto: Jørgen Svarstad

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

Mens forskere flest sier seg fornøyd med å publisere et par artikler i året, er psykologiprofessor Mark Griffiths i en helt annen liga.
Forskerforum 22.10.2020
Miljøsjef ved Universitetet i Oslo (UiO) Øystein Liverød slutter i jobben. Grunnen er at han mener UiO ikke er villige til å gjøre nok for å redusere klimaavtrykket.
Forskerforum 22.10.2020
I utredningene blir museer som ikke er akkrediterte som forskningsinstitusjoner, betraktet utenfra, og til dels ovenfra, skriver innsenderne.
Forskerforum 22.10.2020
- Profileringsgalskap, sier Marit Knutsdatter Strand om universitetenes reklamebudsjetter, men norske politikere vil ikke følge danskene og kutte direkte.
Forskerforum 21.10.2020
Den norske regjeringen støtter erklæring som forplikter Norge til å jobbe for å beskytte den akademiske friheten i verden.
Forskerforum 21.10.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt