AddToAny

Holocaust angår oss alle

Vi skylder ofrene for Holocaust - og det menneskelige i oss selv - aldri å glemme, men å lære av den dyrekjøpte erfaringen at umenneskeliggjøring av den eller de «andre» i ytterste konsekvens kan ende i barbari og folkemord.
Holocaustdagen 27. januar: Som tros- og livssynssamfunn skylder vi ofrene for Holocaust og det menneskelige i oss selv aldri å glemme, men å lære av den dyrekjøpte erfaringen at umenneskeliggjøring av den eller de «andre» i ytterste konsekvens kan ende i barbari og folkemord. Folkemord er ikke bare noe som skjedde i tidligere tider. Det skjedde i det 20. århundre, og det skjer fortsatt i vår tid - som et aktuelt eksempel. Menneskeverdet er ukrenkelig, slår vi fast i konvensjoner, manifester og festtaler, og likevel krenkes det hver dag. Vi kan saktens spørre oss om vår evne til å lære av historien.

Offisiell minnedag

Holocaustdagen markeres 27. januar hvert år, etter at FNs Sikkerhetsråd i 2005 innstiftet dagen som en internasjonal minnedag for ofrene for nazistenes folkemord under 2. verdenskrig. Flere land hadde markert dagen før FNs vedtak, i Norge fant den første markeringen sted i 2002. 27. januar ble valgt fordi det var dagen sovjetiske soldater i 195 befridde de gjenlevende fangene i Auschwitz og Birkenau-leirene i Polen. I år markeres i tillegg at det er 75 år siden frigjøringen av dødsleirene.

75 år er på en og samme tid lenge - i et enkelt menneskes liv - og kort - i menneskehetens samlede erfaring og historie. Det betyr også at langt de fleste som lever i dag, ikke levde den gangen folkemordet fant sted. Det tynnes i rekken av tidsvitner. Dermed blir det opp til oss andre å holde minnet levende.

La meg benytte anledningen til et raskt tilbakeblikk på det sivilisatoriske sammenbruddet Holocaust var:

For å gjennomføre «den endelige løsningen» og bli kvitt det nazistene i sin forblindede ideologi så som mindreverdige «raser» og mennesker, ble det første industrielle folkemordet satt i system.

Ideen var at den ariske «rasen» var alle andre overlegen, og at man for å sikre denne og realisere «det tredje riket», simpelthen måtte utrydde «de underlegne».

Dette er rasisme og antisemittisme i sin ytterste konsekvens.

Jøder, rom, slavere, homofile, funksjonshemmede, Jehovas vitner, kommunister og politiske motstandere - ble systematisk tatt av dage.

«Den endelige løsningen»

Etter at de første delene av Auschwitz ble bygget som konsentrasjonsleir i 1940, ble leiren stadig utvidet, og 3. september 1941 startet man forsøkene med gass som drapsmetode. De første fangene som ble sendt til leiren, var polske politiske fanger som ble straffet med tvangsarbeid. Men etter hvert ble leirkomplekset under ledelse av Rudolf Hess helt sentralt i arbeidet med «den endelige løsningen». Kjemikonsernet IG Farben leverte gassen man eksperimenterte seg fram til hadde den ønskede effekt: Zyklon B. Opprinnelig en insektgift til skadedyrsbekjempelse, tilsatt blåsyre.

Fullt utby

Les mer

Flere saker fra Fri tanke

Ikkje berre angst, panikk, fornekting og sinne, latter er òg eit vis å takle pandemien på. Vi treng alle lysglimt i desse tider, og fleire finn det i å kunne le av det absurde i situasjonen. Fordi humor er ein viktig meistringsstrategi.
Fri tanke 03.04.2020
For to uker siden måtte Human-Etisk Forbund gi alle sine konfirmasjonsforesatte beskjed om at vårens seremonier ble avlyst. Men nå tilbyr forbundet ny seremonidato til alle.
Fri tanke 30.03.2020
Antonius-pesten i år 165-180 var verre enn korona-krisa, men livsfilosofien som ble raffinert da kan hjelpe oss i dagens situasjon, mener filosofisk praktiker og forfatter Jens Oscar Jenssen,
Fri tanke 27.03.2020
Hva får vanlige ungdommer til å bli Syriafarere og «martyrer»? En spenningsserie kan virke som et merkelig sted å ta opp slike problemstillinger, men det er nettopp det den nye Netflix-serien «Kalifat» gjør.
Fri tanke 25.03.2020
Religionskritikken er nesten like gammel som religion selv. Men det var først med opplysningstiden at kritikken fikk vind i seilene.
Fri tanke 20.03.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt