Fagpressenytt

Holocaustdagen 27. januar: Som tros- og livssynssamfunn skylder vi ofrene for Holocaust og det menneskelige i oss selv aldri å glemme, men å lære av den dyrekjøpte erfaringen at umenneskeliggjøring av den eller de «andre» i ytterste konsekvens kan ende i barbari og folkemord. Folkemord er ikke bare noe som skjedde i tidligere tider. Det skjedde i det 20. århundre, og det skjer fortsatt i vår tid - som et aktuelt eksempel. Menneskeverdet er ukrenkelig, slår vi fast i konvensjoner, manifester og festtaler, og likevel krenkes det hver dag. Vi kan saktens spørre oss om vår evne til å lære av historien.

Offisiell minnedag

Holocaustdagen markeres 27. januar hvert år, etter at FNs Sikkerhetsråd i 2005 innstiftet dagen som en internasjonal minnedag for ofrene for nazistenes folkemord under 2. verdenskrig. Flere land hadde markert dagen før FNs vedtak, i Norge fant den første markeringen sted i 2002. 27. januar ble valgt fordi det var dagen sovjetiske soldater i 195 befridde de gjenlevende fangene i Auschwitz og Birkenau-leirene i Polen. I år markeres i tillegg at det er 75 år siden frigjøringen av dødsleirene.

75 år er på en og samme tid lenge - i et enkelt menneskes liv - og kort - i menneskehetens samlede erfaring og historie. Det betyr også at langt de fleste som lever i dag, ikke levde den gangen folkemordet fant sted. Det tynnes i rekken av tidsvitner. Dermed blir det opp til oss andre å holde minnet levende.

La meg benytte anledningen til et raskt tilbakeblikk på det sivilisatoriske sammenbruddet Holocaust var:

For å gjennomføre «den endelige løsningen» og bli kvitt det nazistene i sin forblindede ideologi så som mindreverdige «raser» og mennesker, ble det første industrielle folkemordet satt i system.

Ideen var at den ariske «rasen» var alle andre overlegen, og at man for å sikre denne og realisere «det tredje riket», simpelthen måtte utrydde «de underlegne».

Dette er rasisme og antisemittisme i sin ytterste konsekvens.

Jøder, rom, slavere, homofile, funksjonshemmede, Jehovas vitner, kommunister og politiske motstandere - ble systematisk tatt av dage.

«Den endelige løsningen»

Etter at de første delene av Auschwitz ble bygget som konsentrasjonsleir i 1940, ble leiren stadig utvidet, og 3. september 1941 startet man forsøkene med gass som drapsmetode. De første fangene som ble sendt til leiren, var polske politiske fanger som ble straffet med tvangsarbeid. Men etter hvert ble leirkomplekset under ledelse av Rudolf Hess helt sentralt i arbeidet med «den endelige løsningen». Kjemikonsernet IG Farben leverte gassen man eksperimenterte seg fram til hadde den ønskede effekt: Zyklon B. Opprinnelig en insektgift til skadedyrsbekjempelse, tilsatt blåsyre.

Fullt utby