Boken er en mellomting mellom en fagbok og en debattbok - og inneholder konkrete og praktiske tips om hvordan akademikere kan skrive interessante og relevante kronikker og debattinnlegg.
Sjangerbytte
En hovedmotivasjon for boken har for forfatterne vært et ønske om å hente flere kritiske, akademiske stemmer inn i den offentlige samtalen.
Selv er Hjelseth og Tjora i en ytterkant på formidlingsskalaen - de bruker uvanlig mye tid og krefter på ulike former for formidling - de lar seg intervjue av journalister, skriver fagbøker og debattinnlegg.
- Med boken ønsker vi å løfte fram et perspektiv på hvordan samfunnsvitenskap kan anvendes, som kommer litt i skyggen i dagens veldig publiseringspoeng-orienterte vitenskapelige diskurs, sier Arve Hjelseth til Khrono.
- Tror du akademikere flest skjønner hvor forskjellig debattsjangeren er fra den akademiske tekstsjangeren?
- Nei, det gjør de sikkert ikke. Skillet er tydeligere i dag enn det var for en generasjon eller to siden, sier han.
Han husker tilbake til 1980-tallets Dagbladet, da kronikker kunne være på 10-12 000 tegn, mot dagens standard på 5-6000 tegn. Den første kronikken han skrev i Dagbladet i 1994 var på over 9000 tegn.
- Det var også mer vanlig at tekstene kunne være ganske akademiske den gang, sier han og fortsetter:
- Det er klart at mange akademikere er vant
