Arkitektnytt
14.11.2019
Ordene er fra Kathryn Gustafsons takketale da hun vant Sir Geoffrey Jellicoe Award under landskapsarkitektenes verdenskongress IFLA, som i forrige måned ble avviklet i Oslo. Vi tok en telefonprat i etterkant.
- Som landskapsarkitekter er vi ansvarlige for alle steder der en regndråpe kan tenkes å falle, sier hun på linje fra Paris. - Ethvert sted med åpen himmel. Arkitekter har ansvaret for steder som har et tak og som er omsluttet av en fasade. I visse tilfeller viskes skillene ut, for eksempel tak uten fasader, som pergolaer. Dette er fortsatt landskap, i mine øyne. Og det som skjer nå, er at vi plasserer landskap på toppen av hustakene. Alt som ligger under himmelen, er vårt.
Les merGustafson har bidratt til prosjekter som kjennetegnes av et edelt, men i visse henseender upraktisk attributt: skjønnhet. Hun snakker gjerne om hvilken bevegende kraft som kan ligge i det vakre.
- Skjønnhet kan ha en direkte inngripen i folks liv, sier hun. - Det forandrer folks holdninger. De blir mindre aggressive, de blir sunnere og de blir mer forståelsesfulle. Så skjønnhet har en sosial påvirkningskraft som er gunstig. Det er vidunderlig.
Hun mener det er nok av dem som ikke ser verdien av dette perspektivet, folk som har en ensidig praktisk tilnærming og bare vil ha jobben unnagjort. De mener kanskje det er ineffektivt å bruke krefter på det estetiske.
- Men da sier jeg, vent nå litt. Du t
