- Språket er en del av pakka. Godt språk inngir tillit, som for øvrig ikke staves tillitt - med mindre journalisten skriver om en bergart, legger Calvert til.
- Hvordan står det til med norske journalisters språk, etter di mening?
- Først må jeg si dette: Det er en hel haug med dyktige journalister i Norge som skriver godt. Jeg forstår at mange er presset på tidsfrister og gjerne vil være først ute med det siste. Likevel synes jeg det er synd at noen ikke tar en ekstra språksjekk før de publiserer, sier Calvert.
Kjenner igjen journalisten på språket
Tekstdoktoren er i dag kursutvikler og foredragsholder, og har sitt eget firma «Tekstdoktor». I tillegg underviser hun i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania. Hun forteller at hun ofte kommer over språkfeil eller dårlig språk i mediene.
- Dessverre er det for eksempel slik at jeg, i et fagblad jeg abonnerer på, til og med kan se hvilken journalist som har skrevet en artikkel uten at jeg ser bylinen - fordi språket er dårlig, sier Calvert, og innrømmer at hun ikke har noen hemninger for sende tips til journalister og redaktører.
- Jeg er diskré når jeg sier fra og ser ingen grunn til å drite ut noen offentlig. På den annen side elsker jeg «Badesken» på Instagram. Alle burde følge Ken André Ottesen, også journalister!
For noen år siden foretok Calvert en uhøytidelig undersøkelse i forkant av Mediedagene i Bergen, om hvilke språkfeil som gikk igjen som irritasjonsmomenter for leserne. Det var:
At journalister ikke kan forskjell på «og» og «å»
Tastefeil og skrivefeil
Særskrivingsfeil
At journalister ikke kan kommaregler
- Av og til ser det ut som om en del journalister rett og slett ikke forstår hva ord betyr, sier Calvert.
Ord som er vanskelig å stave
Hun nevner feilskrivinger som «det kunne godt greit» og «skrik fra de redselsfulle barna», at noen ikke vet forskjellen på «venne» og «vende», eller skriver «forhåndsregler» i stedet for «forholdsregler». Hun ber også folk være oppmerksom på ord som kan være vanskelig å stave, som «privilegert», «slalåm», «samarbeid» og «fortjenstmedalje», «desto» og «dessverre», samt faste uttrykk som «vel å merke» og «sant å si».
Calvert registrerer også at anglisismer har blir mer og mer vanlig de siste årene, altså ord, uttrykk og grammatikk tatt inn fra engelsk. Kanskje spesielt på sportssidene, mener Calvert, som selv lærte engelsk først, da hun vokste opp i USA før hun flytta til Norge som elleveåring.
- Hva er det viktigste å tenke på?
- Slå opp ord hvis du er i tvil. Bruk Bokmålsordboka eller naob.no. Tenk på variasjon i språket. Finn interessevekkende verb og adjektiver. Ikke noe er så kjedelig som adjektivet «spennende». La deg inspirere av godt språk. Les A-Magasinet og D2. Og les bøker, råder Calvert.
Språklige journalist-forbilder
Så til den «haugen» med dyktige journalister som skriver godt. Blant Calverts forbilder er Kristin Solberg i NRK, Eva Grinde i DN, Kjetil Alstadheim i Aftenposten, og Bernt Jakob Oksnes i Dagbladet, forteller hun. I tillegg har hun stor glede av å lese små snutter om bil i D2, signert Karl Eirik Haug.
- Hva kan vi andre lære av disse?
- De beste skribentene har en lekenhet og variasjon i språket. Samtidig forstår jeg at en helt vanlig hardtarbeidende journalist ikke alltid har tid til å briljere med språket. Derfor var det ekstra gøy at en skikkelig arbeidshest som Per Anders Todal vant NTBs språkpris i 2018.
Christine Calverts råd for å unngå vanlige feil:
1. «De» i objektsform istedenfor «dem». Er du i tvil? Oversett setninga til engelsk. Ville du sagt «replace they»? Nei.
2. Og/å-feil. Kikk på denne siden.
3. Særskrivingsfeil. Les ordet høyt. Sier du det i ett eller to ord?
Hennes tre råd for å skrive godt:
1. Bry deg om språket.
2. Spør andre.
3. Slå opp hvis du er i tvil.
Image-text:
Tekstdoktor Christine Calvert synes det er synd at mange journalister ikke tar en ekstra språksjekk før de publiserer.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
