Dét skriver Helsedirektoratet i en melding til Khrono. På spørsmål om hva denne består i får vi som svar at de ikke har ytterligere kommentarer.
Dette er ikke den første trusselen rettet mot noen av dem som har stått i førstelinjen i debatten rundt koronapandemien. Både helsetopper og forskere ved norske universiteter har opplevd å få sjikanerende, truende eller ubehagelige meldinger etter uttalelser de har kommet med i denne debatten.
Det viser en gjennomgang Khrono har gjort blant en del av dem som har vært aktive i på ulike sider av denne debatten. Flere av dem forteller om slike meldinger.
Enkelte forskere sier også at de har vurdert å trekke seg ut av den offentlige debatten rundt pandemien på grunn av disse meldingene.
Har vurdert å trekke seg ut av debatten
En av dem som har kjent på dette er samfunnsgeograf og pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet, som har vært en av de mest brukte stemmene under pandemien.
Mamelund mottok ubehagelige meldinger allerede tidlig under pandemien. Som eksempel videresender han mailer han fikk tidlig i mars. Tonen er gjennomgående nedlatende og hatsk, avsenderen levner forskeren liten ære, eller «forskeren», som det heter i mailen.
Avsenderen avslutter med å advare om at dette ikke er siste gang Mamelund hører fra ham.
«Jeg tar vare på denne kommunikasjonen», legger han til.
Mamelund har ikke fått konkrete trusler rettet mot seg, men det har vært mange meldinger av det ubehagelige og sjikanerende slaget. Han tror ikke han er alene om dette.
- Jeg tipper mange har fått slike meldinger, av mer subtil art, som vi kanskje ikke snakker så høyt om.
- Har du på noe tidspunkt tenkt at nei, pokker, dette gidder jeg ikke mer og trekke deg ut av debatten?
- Ja, definitivt, jeg kjente på det når jeg fikk så mange telefoner, tekstmeldinger, eposter og kommentarer i sosiale medier. Det er jo ingen som er orakler, å predikere om framtida med bakgrunn i historien har sine svakheter, men det var det eneste vi hadde, sier han.
- Det tok fyr og kom en del ufine meldinger
Tidlig i pandemien, da vi fortsatt visste lite og Folkehelseinstituttet henviste spørsmål til de daglige pressekonferansene, vendte mediene seg til forskere for svar.
Mamelund skulle bli en av de mest ettertraktede. Med historisk kunnskap om epidemiske sykdommer kastet han historisk lys over pandemien.
Han beskriver et voldsomt medietrykk, i mars alene kunne forskeren ved OsloMet skilte med 273 medieoppslag nasjonalt og internasjonalt. I denne tiden fikk han også flere meldinger som den beskrevet over.
- I all hovedsak står det jeg sa i media i februar og mars seg godt i dag, men beskyldningen
