Dagens ordning er trolig i strid med menneskerettskonvensjonen
Vi har i dag fire ulike lover som regulerer tvang på helse- og omsorgsfeltet. Det er én for psykisk helse, én for rusbehandling, én for somatisk helsehjelp og én for omsorgen til utviklingshemmede.
Disse lovene er svært forskjellige, på alle mulige måter. De tar ikke hensyn til at folk kan ha ulike problemer og behov samtidig. Vi har blant annet sett eksempel på at samme person kan være underlagt tvang etter alle fire regelverkene på samme tid. Ingen har i dag ansvar for å vurdere totalbelastningen ved flere tvangstiltak.
Når en person blir tatt for ulovlig bygging på eiendommen sin, er det nedfelt i plan- og bygningsloven at kommunens reaksjoner skal vurderes samlet. Ved omfattende tvangsinngrep i helsevesenet gjelder det derimot ikke noe krav om en slik helhetlig vurdering av belastningene. Dette er trolig i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og er et eksempel på hvorfor vi trenger en tvangslovreform.
En felles lov kan redusere unødvendig tvang
Dessverre er dagens lovgivning også et hinder for å få gitt god hjelp til de sykeste. Usammenhengende regler gjør at folk faller imellom, og det oppstår lett diskusjoner om hvem som har ansvar, for eksempel om det er kommunen eller psykiatrien. Jeg har selv sett på nært hold hvor dårlig dagens lovverk fungerer, som tidligere leder av en kontrollkommisjon i psykisk helsevern.
Vurderingene av hvem som er farlige for andre kan være vanskelige. Men svaret er ikke å oppheve regelen.
I et nytt, felles lovverk blir det etablert kontr
