- Lærlingene er på ulike steder, får opplevd ulike sykdommer og situasjoner. I mitt opplegg er jeg på to forskjellige steder, sykehjemmet og skolen. Jeg møter de samme pasientene om og om igjen. Så det er ikke så mye som skjer, bare av og til.
Etter to år på helsefag på Kristiansund videregående skole søkte Krane om å bli lærling i 2021. Men nåløyet var trangt. Det var 30 elever i klassen. Kommunen stilte opp med åtte læreplasser.
- Jeg var forberedt på at det ikke skulle bli enkelt å få læreplass. Det var mange som søkte, sier hun.
Da hun heller ikke over sommeren fikk læreplass hjemkommunen Kristiansund, takket hun ja til vg3 i skole. Etter 15 måneder med praksis og skole skal hun gå opp til fagprøven i februar.
{f1}
Omdiskutert ordning
Hun er glad hun snart er ferdig. For stort mer ulønnet praksis hadde hun ikke orket for å gå opp til fagbrevet.
- Det er ganske slitsomt å jobbe i helse, for man bruker kroppen sin mye. Og det er ganske mye å gjøre på praksisplassen. Egentlig er det som en vanlig arbeidsplass. Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier hun.
Vg3 fagopplæring i skole er et skolebasert tilbud til dem som søker, men ikke får lærlingplass. Men siden løsningen ble innført under Reform 94, har den vært omdiskutert.
«Få deltar, og enda færre fullfører» slo forskningsinstituttet Fafo fast i 2015. I evalueringsrapporten «Godt, men ikk
