Fredag var femte dag i retten i ELTE-saken. Zsolt Demetrovics, dekan for utdanning og psykologi ved ELTE-universitetet, inntok vitneboksen klokken 13 for å vitne for saksøkerne.
Demetrovics startet med å fortelle om universitetet og en psykologiutdanning som har tatt imot utenlandske studenter siden 1992. Ifølge Demetrovics har ELTE-universitetet psykologistudenter fra 47 land. Dekanen gjorde det imidlertid klart at det er bare ett land som nekter å gi studenter lisens og autorisasjon etter å ha tatt gått masterprogrammet i psykologi.
Norge.
- Nei. Vi har ikke hatt det samme problemet i noen andre land, sa den ungarske dekanen.
Fikk aldri beskjed fra Norge om hva som var galt
Kun Israel har hatt innvendinger til universitetets studier, og da har universitetet tilpasset kurs og fag til det, fortalte Demetrovics i retten. Det samme forsøkte han å gjøre for norske studenter, fortalte han.
- Vi har aldri fått noen klar melding fra Helsedirektoratet om hva som var problemet med utdanningen vår. Da måtte vi lene oss på det studentene fortalte oss var problemet. Vi skjønte at vi burde gi dem mer kunnskap innen barne- og ungdomspsykologi, og da ga vi dem det som ekstrakurs. Ettersom det er individuelle vurderinger av søknadene om lisens i Norge, tenkte vi at vi kunne tilby ekstra kurs så studentene kunne vise til at de hadde tatt disse dem da de søkte, sa Demetrovics.
- Fikk du noen advarsel fra Norge om at det var problemer? spurte advokaten til saksøkerne.
- Nei, svarte Demetrovics.
Vi har aldri fått noen klar melding fra Helsedirektoratet om hva som var problemet med utdanningen vå Zsolt Demetrovics Dekan for utdanning og psykologi ved ELTE-universitetet
Forsøkte dialog med direktoratet
Dekanen fortalte videre at han i 2015 var i
