Våre Veger
21.05.2020
Hvalerfolkets oppgraderte fastlandsforbindelse er en spesiell utfordring for anleggsarbeiderne. Nye høyspentledninger skal legges i traseen, mens maskinene må passe seg for de gamle luftledningene. Og trafikken suser forbi.
- Dette er kanskje ikke en så stor jobb reint prismessig, men den byr på noen uvanlige utfordringer, sier Trond Vegard Hansen til Våre Veger på Hvaler. Han er prosjektleder i anleggsfirmaet Park & Anlegg, som har hovedentreprisen med å anlegge den 2,7 kilometer lange gang- og sykkelvegen ved siden av Fastlandsvegen mellom Håholmen rett etter den store Hvalerbrua, fram til Vesterøy.
Fastlandsvegen, som mange også kaller Hvalerporten, er Østlandets vakre svar på Atlanterhavsvegen. Lik sin langt mer berømte «søster» på Nordvestlandet, snor den seg mykt over solide steinfyllinger fra holme til holme, fra skjær til skjær, ut mot øyriket. Men den er kortere, og har ikke det samme sinte vinterhavet som krafser mot steinfyllingene. Også ytre Oslofjord kan ha sine heftige vinternetter, men ikke i samme grad som i vest. Hvalerporten ligger dessuten litt i le, der holmer og småøyer tar av for det meste av bølger og vær.
Ferdig fundamentering
Våre Veger besøker veganlegget en snau uke før tidsvinduet for fyllingsarbeidet i sjøen formelt må være avsluttet. Det er ikke noe problem, så å si all nødvendig fundamentering mellom de mange små holmene og skjærene langs traseen er nå utført.
- Vi er pålagt å være forsiktige med ålegresset, det er viktig for at fisken skal ha et sted å gyte, opplyser Hansen.
Ålegresset, som ikke er noen gressart men en helt egen klasse sjøplanter, ble i tidligere tider puttet i madrasser fordi det holdt loppene borte, i tillegg til at det brukt som isolasjonsmateriale i hus. Disse marine «gressengene» danner et skjørt, men svært viktig habitat for alt marint dyreliv i de grunne områdene. Derfor er det lagt strenge restriksjoner på hva som er tillatt av anleggsvirksomhet i sjøen, o
Gå til medietFastlandsvegen, som mange også kaller Hvalerporten, er Østlandets vakre svar på Atlanterhavsvegen. Lik sin langt mer berømte «søster» på Nordvestlandet, snor den seg mykt over solide steinfyllinger fra holme til holme, fra skjær til skjær, ut mot øyriket. Men den er kortere, og har ikke det samme sinte vinterhavet som krafser mot steinfyllingene. Også ytre Oslofjord kan ha sine heftige vinternetter, men ikke i samme grad som i vest. Hvalerporten ligger dessuten litt i le, der holmer og småøyer tar av for det meste av bølger og vær.
Ferdig fundamentering
Våre Veger besøker veganlegget en snau uke før tidsvinduet for fyllingsarbeidet i sjøen formelt må være avsluttet. Det er ikke noe problem, så å si all nødvendig fundamentering mellom de mange små holmene og skjærene langs traseen er nå utført.
- Vi er pålagt å være forsiktige med ålegresset, det er viktig for at fisken skal ha et sted å gyte, opplyser Hansen.
Ålegresset, som ikke er noen gressart men en helt egen klasse sjøplanter, ble i tidligere tider puttet i madrasser fordi det holdt loppene borte, i tillegg til at det brukt som isolasjonsmateriale i hus. Disse marine «gressengene» danner et skjørt, men svært viktig habitat for alt marint dyreliv i de grunne områdene. Derfor er det lagt strenge restriksjoner på hva som er tillatt av anleggsvirksomhet i sjøen, o
