Når den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed mottar fredsprisen 10. desember i Oslo Rådhus, er det lite sannsynlig at Eritreas president, Isaias Afewerki vil være tilstede. Det er liten tvil om at prisen er fortjent; det var Ahmed som tok initiativet. Det som imidlertid er mindre kjent er at det var De arabiske emiratene som bidro til at partene møttes, og bisto i meklingen. Det var også Emiratenes gode venn i internasjonal sammenheng, Saudi Arabia, som fikk æren av å være vertskap for undertegningsseremonien for fredserklæringen mellom de to landene. Grunn? Begge Gulf-statene er Eritreas allierte.
Ny trend
Dette illustrerer en ny trend på Afrikas Horn: Gulf-statenes inntreden. Ikke bare økonomisk, men også gjennom politisk-strategiske operasjoner, militære investeringer og infrastruktur. De er ikke tradisjonelle bistandsaktører, tross enkeltes etter hvert store bistandsfond. Det går mest i pengeoverføringer, uten kondisjonalitet, og egne selskapers investeringer. Det som forventes som gjenytelse er politisk lojalitet og adgang til et lands ressurser, om det er mineraler, energi, havner, dyrkbar mark eller andre arealer.
Utgangspunktet for dette forsterkede engasjementet er primært den geo-politiske konkurransen mellom Emiratene og Saudi Arabia, støttet av Egypt på den ene siden, og Qatar og Iran på den andre, støttet av Tyrkia.
I tillegg ser begge parter på Afrikas
