Magma
29.10.2019
SAMMENDRAG
Artikkelen dokumenterer hvordan globalisering i form av samhandling med utlandet reflekteres i statistisk materiale om verdiskaping i Norge. Bakgrunnen er en antakelse om at globalisering er en faktor av stor og økende betydning for verdiskapingen som finner sted. Denne antakelsen får imidlertid ikke åpenbar støtte når vi betrakter statistikk på nasjonalt nivå. Utenrikshandel har «alltid» hatt et betydelig omfang i norsk økonomi. Men betydningen har falt de siste 50 årene målt som andel av bruttonasjonalprodukt. Investeringer inn og
Globalisering trekkes ofte frem som en viktig forklaring på hvordan samfunnet utvikler seg. Globalisering er imidlertid ikke noen klart definert hendelse. Snarere betegner det et sett av dynamiske prosesser som utspiller seg når hver og en av oss, bedrifter, organisasjoner og myndigheter, får stadig bedre muligheter til å samhandle over store avstander, herunder på tvers av land.
Den viktigste faktoren bak denne utviklingen er teknologisk endring, og da særlig nyvinninger innen
ut av Norge har imidlertid hatt en sterk vekst, men har fortsatt et ganske beskjedent omfang sett i forhold til samlet realkapital i Norge. På foretaksnivå, derimot, er endringene åpenbare. Ved inngangen til 1980-årene hadde så godt som alle de største foretakene all sin produksjon i Norge, og kun et fåtall var innrettet med salg til utlandet i form av eksport. I dag har de fleste av de største utviklet seg til multinasjonale foretak som regisserer og samordner sine verdiskapende aktiviteter i mange land.
kommunikasjon og håndtering av data og informasjon. Raskere og mer pålitelig transport av personer og varer mellom nære og fjerne lokasjoner bidrar til å spre og utvikle muligheter og ideer, noe som har hatt betydelig innvirkning på samfunnsutviklingen de siste 150 årene. Denne dynamikken forsterkes av at teknologien for å utveksle informasjon uten å måtte møtes fysisk, er blitt kraftig forbedret - fra post, telegraf og telefon til at globaliseringsdynamikken de siste 30 årene er preget av internett og moderne teleteknologi, som kombinert med teknologi for å håndtere store datamengder har gjort det teknisk mulig å samhandle og koordinere virksomhet i sanntid, nærmest over hele verden. I vår tid går derfor det som omtales som globalisering og digitalisering, hånd i hånd.
Det sier seg selv at mulighetene som denne utviklingen skaper, vil ha innvirkning på et bredt spekter av samfunnsområder. For verdiskapingens og næringslivets del betegner globalisering en utvikling som direkte angår hva som kan betraktes som aktuelle markeder, hva som fremstår som mulige investeringsalternativ, og hvor raskt kravene til fornyelse og innovasjon gjør seg gjeldende. Det er derfor helt naturlig at globalisering fremheves som et helt sentralt utviklingstrekk å forholde seg til når man diskuterer økonomisk politikk og utfordringer for strategi og ledelse i næringslivet. I denne artikkelen vil vi se nærmere på i hvilken gra
Gå til medietGlobalisering trekkes ofte frem som en viktig forklaring på hvordan samfunnet utvikler seg. Globalisering er imidlertid ikke noen klart definert hendelse. Snarere betegner det et sett av dynamiske prosesser som utspiller seg når hver og en av oss, bedrifter, organisasjoner og myndigheter, får stadig bedre muligheter til å samhandle over store avstander, herunder på tvers av land.
Den viktigste faktoren bak denne utviklingen er teknologisk endring, og da særlig nyvinninger innen
ut av Norge har imidlertid hatt en sterk vekst, men har fortsatt et ganske beskjedent omfang sett i forhold til samlet realkapital i Norge. På foretaksnivå, derimot, er endringene åpenbare. Ved inngangen til 1980-årene hadde så godt som alle de største foretakene all sin produksjon i Norge, og kun et fåtall var innrettet med salg til utlandet i form av eksport. I dag har de fleste av de største utviklet seg til multinasjonale foretak som regisserer og samordner sine verdiskapende aktiviteter i mange land.
kommunikasjon og håndtering av data og informasjon. Raskere og mer pålitelig transport av personer og varer mellom nære og fjerne lokasjoner bidrar til å spre og utvikle muligheter og ideer, noe som har hatt betydelig innvirkning på samfunnsutviklingen de siste 150 årene. Denne dynamikken forsterkes av at teknologien for å utveksle informasjon uten å måtte møtes fysisk, er blitt kraftig forbedret - fra post, telegraf og telefon til at globaliseringsdynamikken de siste 30 årene er preget av internett og moderne teleteknologi, som kombinert med teknologi for å håndtere store datamengder har gjort det teknisk mulig å samhandle og koordinere virksomhet i sanntid, nærmest over hele verden. I vår tid går derfor det som omtales som globalisering og digitalisering, hånd i hånd.
Det sier seg selv at mulighetene som denne utviklingen skaper, vil ha innvirkning på et bredt spekter av samfunnsområder. For verdiskapingens og næringslivets del betegner globalisering en utvikling som direkte angår hva som kan betraktes som aktuelle markeder, hva som fremstår som mulige investeringsalternativ, og hvor raskt kravene til fornyelse og innovasjon gjør seg gjeldende. Det er derfor helt naturlig at globalisering fremheves som et helt sentralt utviklingstrekk å forholde seg til når man diskuterer økonomisk politikk og utfordringer for strategi og ledelse i næringslivet. I denne artikkelen vil vi se nærmere på i hvilken gra