AddToAny

Globale produksjonsnettverk i nordområdene

Globale produksjonsnettverk i nordområdene
Sammendrag Denne artikkelen studerer et globalt økonomisk nettverk bestående av multinasjonale selskaper og på hvilken måte nettverket nedfelles i nordområdene.
Båndene i nettverket strekker seg fra Sør-Korea via USA til Europa og ender til sist i nordområdene, som er en periferi i europeisk forstand. Det faglige bakteppet er at produksjon av varer og tjenester er spredt mellom mange regioner og land. De globale nettverkene av kompetanse, arbeidskraft og kapital er komplekse, og aktivitetene foregår i mange deler av verden samtidig. Vi vet imidlertid lite om hvordan disse nettverkene er organisert, hvilke foretak som driver utviklingen i globale nettverk, og på hvilken måte disse nettverkene forankres i norske regioner. I denne artikkelen svarer forfatteren på disse spørsmålene. Ved å undersøke et konkret globalt produksjonsnettverk (GPN), utbyggingsprosjektet Goliat i nordområdene, tilbyr artikkelen ny kunnskap ved at den viser hvordan GPN utfolder seg som en organisatorisk plattform for nasjonale og internasjonale foretak. Analysen demonstrerer at nettverkene er svært spredt i geografisk rom mellom Asia, Europa og USA. Analysen viser at norske leverandørbedrifter i høy grad integreres i globale produksjonsnettverk, spesielt i oppdrag som omfatter undervannssystemer i petroleumsindustrien. Nordområdene påvirkes sterkt av GPN via en etterspørsel etter økt infrastruktur til oljenæringen, mens de mer petroleumsspesifikke oppdragene uteblir i utbyggingsfasen. Når det gjelder driftsfasen av oljefeltet, integreres nordområdene i større grad i GPN ved at driftsenhet for feltet lokaliseres i nordområdene, selskaper etablerer seg i geografisk nærhet til driftsenhet, og støttefunksjoner lokaliseres i nord. Lærdommen fra analysen er at regioner ikke kan sees på som fastlåste størrelser, men porøse og tøyelige med forskjellige nettverksforbindelser som preger regionen. Drivere for regional utvikling i lys av endringene i den globale økonomien er en kombinasjon av krav om konkurransedyktig arbeidskraft, teknologi, kapital og kunnskap samt på hvilken måte regionene kan kople seg til disse. Derfor må utvikling av regioner forstås som en dynamisk prosess hvor relasjoner til og gjensidig avhengighet av aktører utenfor regionen vil påvirke nordområdenes framtid.

1 Innledning

Nordområdene er en geografisk periferi i europeisk sammenheng. Regionen befinner seg i utkanten av Nord-Europa og er preget av lange avstander og tynn befolkning. På samme tid er nordområdene sentrum for et spenningsfylt møte mellom en etablert og global oljeindustri og en ny petroleumsprovins. Det er langt fra nord til etablerte kompetansesentre i sørvestlige deler av Norge. Multinasjonale selskaper med tilholdssted i sør har ansvar for utbyggingsprosjekter som befinner seg i nord. Å operere over lange geografiske avstander på denne måten bidrar til kompleksitet. Denne artikkelen legger et nettverksbasert og økonomisk perspektiv til grunn og drøfter kun én dimensjon ved denne kompleksiteten. Basert på delvis manglende infrastruktur i nordområdene med tanke på fagtradisjoner og kompetanse innenfor olje- og gassektoren, samt tynne innovasjonssystemer (Asheim mfl. 2019), spør denne artikkelen på hvilken måte de globale nettverkene av kompetanse, kapital og arbeidskraft nedfelles i nordområdene i en situasjon hvor et oljefelt skal bygges ut i Barentshavet.

I overgangen fra 1990- til 2000-tallet fant det sted to vesentlige endringer i internasjonal handel. Den ene endringen er at produksjons- og innovasjonsprosesser i økende grad fragmenteres ved hjelp av ulike produksjons- og servicemoduler som produseres og tilbys hver for seg og settes sammen til en helhet. Dicken (2011) kaller dette for the global shift. Den andre endringen er geografisk, i den forstand at produksjon av varer og tjenester i økende grad finner sted i leverandørkjeder som krysser geografiske grenser og spres mellom byer, regioner og land. Denne endringen kan forstås ved hjelp av teorien om globale produksjonsnettverk (GPN) lansert av Coe og medforfattere (2002) og Henderson og medforfattere (2004). Imidlertid har få kommentatorer og forskere evnet å beskrive teoretisk og empirisk på hvilken måte disse globaliseringsprosessene faktisk er organisert (Yeung & Coe, 2015). Denne artikkelen fyller et slikt kunnskapshull ved å analysere fenomenet i en undersøkelse av en global næring med fotavtrykk i nordområdene, nemlig petroleumsnæringen.

Selv om petroleumssektoren har satt sine tydelige fotavtrykk i norsk økonomi og hatt stor betydning for sysselsetting og verdiskaping, er sektoren på mange måter en nokså ny næring i den norske delen av nordområdene. 35 år etter oppstarten i Nordsjøen ble Norne-feltet i nordlige Norskehavet og etter hvert Snøhvit-feltet i Barentshavet realisert. Det innebærer en situasjon hvor en region som nordområdene er nykommer på arenaen for utvikling av olje og gass, og møter et globalt nettverk av internasjonale foretak i konkurransen om oppdrag og verdiskaping i næringen. Denne artikkelen drøfter hvordan denne situasjonen utarter med vekt på utvikling av Goliat, et utbyggingsprosjekt knyttet til olje i den sørlige delen av Barentshavet.

Artikkelen lanserer på denne bakgrunn to problemstillinger. Den første er på hvilken måte globale produksjonsnettverk (GPN) spres og nedfelles som en organisatorisk plattform for nasjonale og internasjonale foretak i konkurransen om verdiskaping og flere oppdrag for bedrifter i petroleumsnæringen. Den andre problemstillingen er i hvilken grad det oppstår leveranser av varer og tjenester samt sysselsetting i nordområdene når et globalisert nettverk nedfelles i regionen.

For å øke forståelsen av de økonomiske prosessene som preger nordområdene i 2020, kan vi hente kunnskap fra teorien om globale produksjonsnettverk, som er vokst fram som en følge av teoriutvikling innenfor økonomisk geografi (Coe mfl. 2004; Yeung & Coe, 2015). Teorien handler om at integrerte produksjonsnettverk i større og større grad «reiser» mellom regioner i felles nettverk, på tvers av land i et stadig høyere tempo (Henderson, 2002; Coe mfl. 2004). Disse nettverkene, hvor multinasjonale selskaper er en viktig aktør, utgjør selve kraften i utviklingen av den globale økonomien. Petroleumsindustrien har tydelige trekk av en slik utvikling. Om lag 80 prosent av all økonomisk handel er organisert gjennom globale produksjonsnettverk som er koordinert av ledende bedrifter som investerer i ressurser på tvers av land og regioner, og som forhandler og kjøper varer og tjenester av leverandører, kunder og partnere i stadig flere deler av verden (UNACTAD, 2016). For å forstå denne utviklingen på en bedre måte trenger vi derfor teorier som tar høyde for dette faktum. Teorier om GPN kan derfor sees på som en av bærebjelkene i analysen av endring, dynamikk og utvikling av den globale økonomien.

Goliat-utbyggingen utenfor Finnmark har blitt gjennomført i en turbulent kontekst for olje- og gassindustrien - en kontekst som har endret seg betydelig siden 2013. Lav oljepris, en leverandørnæring som mister oppdrag, skipsverft som har ordretørke og en lang liste med oppsigelser. Globale foretak som Aibel, NOV, Aker Solutions og FMC har latt 1 000 personer gå. Det som tilbake i 2013 så ut til å kunne vokse inn i himmelen, ble i 2014 en vekker for sektoren. Investeringene beskrives som fallende, og kapitalmarkedene tørker inn parallelt med kontraksjonen i markedet. Dette har gitt umiddelbare ringvirkninger i andre sektorer som er avhengige av etterspørselen i petroleumsnæringen. I 2017 snudde dette fallet som en følge av nye utbyggingsprosjekter og flere oppdrag innenfor leverandørindustrien, men aktiviteten vil falle igjen etter 2022 dersom ikke nye utbyggingsprosjekter realiseres. Pandemien som spredde seg som en følge av Covid-19, har bidratt til en ny nedtur for industrien, hvor etterspørsel etter olje falt dramatisk i mars 2020. Oljeprisen i mai 2020 er lavere enn på mange tiår. I sum har næringen stått overfor en turbulent periode.

Denne artikkelen er strukturert på følgende måte: Vi introduserer det teoretiske perspektivet som skal kaste lys over de tilgjengelige data i den neste delen av artikkelen. Deretter følger en redegjørelse for det metodiske grunnlaget for artikkelen, før vi presenterer forskningsresultatene i del 4 av artikkelen. Analysedelen drøfter hovedfunnene og koples med teorien om globale produksjonsnettverk, mens konklusjonen besvarer problemstillingen.

2 Globale produksjonsnettverk i Troms og Finnmark

Siden 1990-tallet har den akademiske debatten forskjøvet det analytiske fokus bort fra handel i ferdige varer mellom nasjonale økonomier over mot tett koordinerte og globale kjeder eller nettverk av bedrifter som engasjerer seg i produksjonen av disse varene og tjenestene. Disse nettverkene omtales i litteraturen i økonomisk geografi som globale produksjonsnettverk (GPN). Inspirert av Coe og medforfattere (2004) forstår jeg GPN som et organisatorisk nettverk som inneholder forbindelser mellom økonomiske og ikke-økonomiske aktører som er koordinert av et globalt ledende foretak, og som produserer varer og tjenester på tvers av ulike geografiske lokasjoner for globale markeder. Dette er aktører som foretak, stater, internasjonale organisasjoner, interesseorganisasjoner, kunder, leverandører og andre sivilsamfunnsaktører. Dette innebærer at GPN har et analytisk søkelys på aktører og deres organisatoriske relasjoner som former og skaper globale produksjonsnettverk i ulike industrier, hvor et ledende foretak legger premisser for nettverket og også for de geografiske lokasjonene (regionene) som bindes og koples sammen av disse økonomiske relasjonene i nettverket (Yeung & Coe, 2015).

Den tidlige GPN-forskningen på begynnelsen av 1990-tallet skapte vedvarende faglig forskning på globale verdikjeder og globale produksjonsnettverk, og ga betydelig innsikt og evne til å forstå økonomisk organisering i lys av de store endringene (se Bair, 2008; 2009; Hess & Yeung, 2006; Coe, Dicken & Hess, 2008; Coe, 2009; 2012; Parrilli, Nadvi & Yeung, 2013). Denne kunnskapen supplerte forståelsen av regional utvikling og innovasjon som et territorielt fenomen med vekt på internasjonal flyt av kunnskap, kapital og arbeidskraft. Nyere forskning på GPN viser med tydelighet at regional utvikling ikke kan sees på utelukkende som et fenomen hvor ressurser i geografisk nærhet til regionen har betydning, men må involvere prosesser over lokalt nivå (MacKinnon, 2011; Isaksen & Trippl, 2016; Nilsen, 2017; Afewerki, 2020). Poenget med mye av denne forskningen er å vise at kombinasjonen av globale forhold og faktorer spiller sammen med lokale forhold når man skal forklare drivere for vekst og innovasjon.

Kritikken mot GPN 1.0, forstått som den tidlige versjonen av GPN, var at den bare i begrenset grad har hatt forklaringskraft når det gjelder aktører i nettverkene og deres valg og handlinger, og som igjen kan knyttes til utfallet på nasjonale og regionale økonomier (Yeung & Coe, 2015).

GPN 2.0 ble derfor lansert i 2015 som en videreutvikling av GPN-rammeverket, med betydelig mer oppmerksomhet om aktører i GPN, deres handlinger, og en klar definisjon av tre variabler som påvirker bedrifters handlinger og valg i GPN (op.cit. s. 32) De tre variablene er henholdsvis optimalisere kostnad og kapabilitet (optimizing cost-capabilities ratios), forstått som forholdet mellom konkurransedyktig arbeidskraft, teknologi, kapital og kunnskap. Den andre variabelen er sustaining market development, forstått som i hvilken grad markedet er dominert av enkeltaktører og handlinger til viktige kunder i markedet. Den siste forklaringsvariabelen som trekkes fram, er working with financial discipline, forstått som tilgang til finansielle ressurser, investorers handlinger og press og forventninger fra interessenter. Disse tre faktorene forklarer til sammen strategiene i utforming og dynamikk av et GPN, hvordan det formes og utarter når det gjelder organisering og styring. Foretakenes strategier i GPN har videre forskjellige konsekvenser for industriell utvikling og territoriell/regional utvikling.

3 Metode

Analysen i denne artikkelen er basert på regionaløkonomiske beregninger av virkninger fra utbyggingsfase og driftsfase av Goliat i nordområdene. Dette er gjort for to «regioner», henholdsvis Norge inkludert sokkelen samt samlet for fylkene Finnmark (vertsregionen) og Troms (i 2020 ble fylkene slått sammen til Troms og Finnmark). Analysene er basert på et modellsystem som omfatter blant annet en næringsøkonomisk kryssløpsmodell som beregner utviklingsforløp for ulike regionaløkonomiske variabler (herunder ringvirkninger) av en eksogent gitt etterspørselsutvikling. 9

For å gjennomføre analysen er det tatt i bruk leverandørdata. Basert på tolv hovedkontrakter har vi intervjuet hovedleverandører samt et 60-talls underleverandører fordelt på alle kontraktene og gjort vurderinger av de største underleveransene per kontrakt. Dette er videre matet inn i et modellapparat. Beregningsmodellene tar utgangspunkt i vare- og tjenesteleveranser fra norsk og regionalt næringsliv, herunder sokkelen, fordelt på næring (sektor) samt fordelt på tidsperiode. Det er basert på innhentede leveransedata fra Goliat-aktiviteten, utbyggingsfasen (2009-2016/2018) og driftsfasen (april 2016-august 2018).

4 Goliat - et globalt produksjonsnettverk

Utbyggingen av oljefeltet Goliat i nordområdene kjennetegnes av at viktige innsatsfaktorer hentes globalt (Nilsen, 2019). Norsk sokkel består av en høy andel utenlandsk personell og innleide konsulenter fra utlandet. Under oppbyggingen av norsk oljeindustri på starten av 1970-tallet lærte amerikanske og britiske selskap opp nordmenn (Ryggvik, 2000). Kombinasjonen av en styringsvillig stat, multinasjonale selskapers tørst etter olje på norsk sokkel og utenlandsk ekspertise bidro til spredning av kunnskap og teknologi til norske bedrifter.

I norsk sammenheng er Goliat et lite til middels stort oljefelt. Rettighetshavere til Goliat er Vår Energi (tidligere Eni Norge AS) med 65 prosent og Equinor (tidligere Statoil Petroleum) med 35 prosent. Vår Energi er operatør for feltet i utbygging og drift. Feltet inneholder i tillegg til olje om lag sju standard kubikkmeter (Sm 3) gass. Feltet ligger i Barentshavet rundt 50 km sørøst for Snøhvit og er geografisk plassert cirka 50 kilometer fra Sørøya.

Tabell 1

Leveranse Hovedleverandør Leveransesum milliard NOK Geografisk plassering

Offshore-ferdigstillelse Aibel, IKM, Apply Sørco 2,7 Norge

Boring (drilling) Halliburton, Baker Hughes, M-I SWACO, Tenaris mfl. 11,6 Italia, USA, Norge

Elektrifisering land og sjø Siemens, ABB, Hammerfest Energi 1,3 Sverige, Tyskland, Norge

FPSO-installasjon Hyundai Heavy Industries, Sevan mfl. 17,3 Sør-Korea, Norge, Japan

FRI Stigerør, brønnrør mv. Technip mfl. 2,9 Nederland, Tyskland, Norge

Extension Apply, IKM 0,3 Norge

Logistikk Polarbase mfl. 0,048 Norge

Forankring, lastesystem Vicinay, Pusnes, Lankhorst 1,3 Portugal, Finland, Nederland, Norge

Prosjektledelse, studier, innleie Operatøransvar 7,2 Italia, Norge

RFO 0,07 Norge

Subsea Aker Subsea mfl. 2,6 Norge, Tsjekkia, Polen, UK, USA

Teknisk support brønn Aker Solutions 0,3 Norge

SUM 48,1

Kilde: Leverandørdatabase Vår Energi, bearbeidet av Norce (Nilsen & Karlstad, 2019)

Analysen av oppdragene i utbyggingsprosjektet viser at det er inngått oppdrag innenfor produksjonsboring til en verdi av 11,7 milliarder NOK. 45 prosent utgjør leie av riggen Scarabeo 8 fra leverandøren Saipem, med hovedkontor i Italia. Resten av kostnadene er knyttet til de globale serviceselskapene Schlumberger, Halliburton, M-I SWACO og Tenaris. Helikopter- og forsyningsbasekontraktene i boreoperasjonene utgjør 700 millioner NOK, hvorav en vesentlig del av arbeidet utføres lokalt i Finnmark av forsyningsbasen Polarbase og lokale avdelinger av leverandørbedriftene SAR og Bristow. Vi ser her at de kunnskapsintensive leveransene som planlegging, ingeniørarbeid og gjennomføring i all hovedsak stammer fra internasjonale aktører, mens transport- og forsyningsleveranser kommer fra Troms og Finnmark. Det er geografisk nærhet til felt og produksjon som muliggjør de lokale leveransene.

Bygging, planlegging og ferdigstilling av plattformen ble i konkurranse vunnet av Hyundai Heavy Industries til en verdi av 17,3 milliarder NOK. Utstyrsleveranser utgjør om lag 60 prosent av denne hovedkontrakten, hvorav leveranser av stål utgjør 40 prosent fra Japan og Korea. Av den totale kontraktsverdien utføres nærmest alt ingeniørarbeid i Korea. Et førtitalls norske utstyrsleverandører har imidlertid sikret seg oppdrag fra Hyundai til om lag fire milliarder NOK, hvorav Bodø-bedriften Rapp Bomek har stått for leveranse av utvendige dører. Foretaket er ledende på disse leveransene internasjonalt. I all hovedsak har det største oppdraget blitt løst i Asia, og oppdragene er i liten grad forankret i nordområdene. Kompetanse og kapasitet til å betjene et slikt oppdrag er hovedårsakene til dette mønstret.

Installasjonsoppdraget, som Technip Norge vant, utgjør 2,9 milliarder NOK av totalverdien i prosjektet. Technips egen produksjon foregår i stor grad i Orkanger. Underleveransene utgjør i størrelsesorden 625 millioner NOK, hvorav norske leverandører står for rundt 270 millioner NOK. Leveranser fra nordområdene utgjør om lag 26 millioner NOK, fordelt halvt om halvt mellom logistikk- og basetjenester. De systemene som skal binde sammen Goliat-brønnene samt transportere oljen til produksjonsplattformen, er levert av Aker Subsea til en verdi av 2,6 milliarder NOK. Oppdraget er løst ved utstrakt bruk av Akers egne verft, men også et omfattende leverandørnettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Molab i Mo i Rana og Polarbase i Hammerfest er blant de norske underleverandørene til denne kontrakten. Videre har svenske ABB hatt ansvar for sjøkabelen som skal forsyne Goliat FPSO med strøm fra land. Oppdraget har en verdi på 676 millioner NOK. Arbeidet med å ferdigstille kabelen er i all hovedsak gjennomført i Sverige ved ABBs kabelfabrikk i Karlskrona. De fire største underleveransene er henholdsvis EMAS' Oslo-kontor for to store underleveranser, i tillegg til et nederlandsk selskap og et britisk. Begge disse to oppdragene viser at de lokale og regionale leveransene i all hovedsak kommer som en følge av logistiske hensyn, hvor geografisk nærhet og kompetanse legger til rette for lokale bedrifter.

Siemens har ansvar for elektrifisering fra land, inklusive bygging av infrastruktur og anlegg. Kontrakten har en verdi på 243 millioner NOK. Avdelingen til Siemens i Trondheim har stått for planlegging og ingeniørarbeid, mens elementene i transformatorstasjonen er kjøpt fra Siemens i Tyskland, og de har også foretatt produksjonen. De viktigste underleverandørene er Skanska, Bravida og Istad. Sweco og Norconsult er også blant leverandørene. De direkte underleveransene utgjør samlet rundt 165 millioner NOK. På tredje nivå i leverandørkjeden finner vi 13 lokale leverandører, de aller fleste under bygg- og infrastrukturkontrakten til Skanska, to fra Troms og én fra Nordland. I tillegg til dette har Hammerfest Energi og Hammerfest Energi Nett hatt to kontrakter, i tillegg til en kontrakt for rådgivning og støttetjenester til Eni Norge. Disse leveransene er knyttet til kraft- og elektrisitetsforsyning samt nettinfrastruktur. Eierskap til nett og infrastruktur samt geografisk nærhet er viktig for å forstå denne lokale involveringen. Når det gjelder produksjon og installasjon av anker, støttesystemer og oppkoplingsutstyr mellom brønn og plattform, viser analysen at portugisiske og italienske foretak, foretak i Finland og Singapore samt enkelte norske foretak har levert.

Som denne gjennomgangen viser, krever bygging av et produksjonsanlegg med en størrelse som Goliat et utall varer og tjenester innen alt fra generell anleggsvirksomhet og bespisning til svært kompliserte, spesialproduserte utstyrskomponenter for selve produksjonsplattformen. I olje- og gassprosjekter definerer ofte de teknologiske forutsetningene utfallet av hvilke leverandører som velges, hvilke leveranser som oppstår, og hvilke ringvirkninger som dannes i ettertid (Vatne, 1990). Goliat-prosjektet har i likhet med de fleste petroleumsprosjekter høy teknologisk og organisatorisk vanskelighetsgrad, og utbyggingen preges av kompleksitet. Det er derfor ikke gitt at prosjektet skal føre med seg rekruttering av lokal arbeidskraft og leveranser for lokalt/regionalt næringsliv.

5 Forholdet mellom kostnader og kvalitet i globale produksjonsnettverk

Ifølge teorien om globale produksjonsnettverk vil ledende bedrifter (lead firms) være mest konkurransedyktig når de utnytter forholdet mellom lave kostnader og høy dyktighet eller yteevne (capabilities) i et gitt marked (Yeung & Coe, 2015). Imidlertid er det svært kostnadsdrivende å holde høy kvalitet når det gjelder produktivitet, teknologiutnytting, kunnskapsutnytting samt organisatoriske rutiner internt i foretak. Foretak som er markedsledende, investerer store ressurser i forskning og utvikling, HR og markedsføring for å opprettholde konkurransekraft. Å holde kostnadene nede er derfor langt mer krevende når all aktivitet innenfor produksjon, planlegging, innkjøp og design-/ingeniørarbeid foretas i selskapets geografiske nærhet, fordi ledende bedrifter ofte er plassert innenfor avanserte økonomiske systemer hvor kostnadene knyttet til produksjon og design er høye. Praksisen med å plassere store byggeoppdrag innen produksjon i for eksempel Asia har vært utbredt i petroleumsnæringen, både fordi produksjonskapasiteten der har vært betydelig, og fordi kostnadene ved bygging har vært langt lavere i Asia sammenliknet med for eksempel Norge.

For å besvare på hvilken måte det globale produksjonsnettverket sprer seg ut i geografien, må vi kjenne den totale fordelingen av utbyggingskostnader etter hovedoppdrag, hvilke leverandører som ble valgt, og hvor hovedarbeidet i hvert oppdrag ble gjennomført. Tabell 1, gir oversikt over de viktigste foretakene i Goliats globale produksjonsnettverk.

Tabell 1 viser hovedleverandører per arbeidspakke i utbyggingsprosjektet, leveransesum og hvor hovedaktiviteten har blitt gjennomført. Yeung og Coe (2015) peker på at det optimale for å øke konkurransekraft hos ledende bedrifter i GPN er å ta i bruk og kombinere ressurser når det gjelder forholdet mellom kostnader og kapabiliteter (cost-capabilities ratios). Tilgjengelig arbeidskraft samt prisen på denne, tilgjengelig teknologi samt kunnskap er alle tre viktige faktorer som ligger bak og driver fram valg i ledende bedrifter i GPN når det gjelder hvilke strategier de velger. I forbindelse med konseptvalg på Goliat var det en stor diskusjon hvorvidt norsk industri kunne bygge flyteren (plattformen) til Goliat-feltet, en sirkulær FPSO. Leverandørindustrien i Norge kritiserte operatøren for feltet ved å understreke at de valgte bort norsk kompetanse da de la kontrakten til Hyundai i Sør-Korea, mens operatøren på sin side argumenterte for at det ikke var kapasitet hos noen norske verft til å gjennomføre en slik utbygging basert på størrelse og kompetansekrav som lå til grunn for konseptvalget. Det Yeung og Coe (2015) benevner som working with financial discipline, forstått som press og forventninger fra interessenter, ble i liten grad ivaretatt av ledende aktører i GPN dersom man definerer nasjonal leverandørindustri og dens interesseorganisasjoner som LO og Norsk Industri som interessenter.

Uavhengig av disse vurderingene og aktørinteressene som var nedfelt i beslutningen om å legge FPSO-bygging og -planlegging til Korea, medførte beslutningen at tyngdepunktet i GPN beveget seg bort fra Norge og over mot Asia i geografisk forstand. Årsaken var opplagt at den største kontrakten ble tildelt Hyundai i Sør-Kora (17 milliarder NOK), og at en stor andel komponenter, kommunikasjonsutstyr og manuelle strukturer skulle koples sammen på FPSO i forkant av transport til Finnmark. For operatøren var det heller ingen ulempe at kostnadene per arbeidstime i Sør-Korea var under halvparten sammenliknet med norske eller europeiske verftsarbeidere. I tillegg hadde verftet i Ulsan i Sør-Korea tilgjengelig kapasitet og ikke minst, infrastrukturen i form av tørrdokker, kraner og annet løfteutstyr samt areal, som medførte at operatøren tok denne beslutningen basert på optimalisering av alternativer både for å sikre framdrift i prosjektet, holde kostnadene nede og gjennomføre prosjektet på en sikker måte. Erfaringen har imidlertid vist at byggingen av FPSO i Sør-Korea ble sterkt forsinket og langt dyrere enn forventet, og det var også flere ulykkeshendelser knyttet til byggingen. Dette forteller oss at tegninger og planer i en tidlig fase som kan relateres til GPN-litteraturen om optimalisering av kostnad og kapabilitet, ikke alltid blir slik man hadde forventet.

Når det gjelder de andre hovedoppdragene i utbyggingsprosjektet, erfarer vi at norsk industri tok en betydelig andel av oppdragene gjennom spesielt kompetanse innenfor subsea-delen av utbyggingsprosjektet. Strategiene til operatøren var å velge kunnskap og ekspertise som viktige komponenter i prosessen med tildeling av oppdrag i prosjektet, som Yeung og Coe (2015) definerer som en viktig dimensjon i begrepet cost-capability ratios. Aker Subsea med hovedkontor på Fornebu, stor aktivitet i Moss, Tranby og Polen, mye engineering i Aberdeen og en del aktivitet i Asia, illustrerer på hvilken måte GPN sprer seg på kryss og tvers av regioner og land. Vi ser også her at fabrikasjonskontraktene, produksjon og bygging, foregår i Polen, der timesratene er langt lavere sammenliknet med vestlige deler av Europa og Skandinavia. Denne trenden ser vi i flere av oppdragene i prosjektet, og den kan leses som et uttrykk for optimalisering av forholdet mellom kapabiliteter og kostnader knyttet til arbeidskraft, slik det er formulert av Yeung og Coe (2015). Videre finner vi samme tendens hos Technip, som er innehaver av sammenkoplingsoppdraget av subsea-utstyr til plattform.

Figur 1

Analyse av leverandørdatabasen viser følgende fordeling av leveranser til Goliat mellom norsk og internasjonal leverandørindustri. Tabell 2 viser at norsk industri leverte varer og tjenester for 27 milliarder NOK, som tilsvarer 56 prosent av den totale utbyggingen.

Tabell 2

Leveranser fra norsk og utenlandsk leverandørindustri til Goliat

Norsk leverandørindustri 27 998 979 079 56 %

Utenlandsk leverandørindustri 20 144 567 353 44 %

Totalt 48 133 5446 432 100 %

Dersom vi fokuserer ytterligere ser vi at norsk leverandørindustri, slik det er illustrert i figur 1, har blitt tildelt oppdrag i den internasjonale konkurransen innenfor følgende områder.

Fra et GPN-ståsted viser analysen at områdene boring, undervannssystemer og prosjektledelse i høyest grad nedfelles i Norge. Dette er de tre områdene med flest norske leveranser til prosjektet, etterfulgt av ferdigstilling og fortøyning, og deretter FPSO-leveranser. I alt leverte norsk industri varer og tjenester for 3,9 milliarder NOK til Hyundai og bygging av FPSO i Sør-Korea, nærmere bestemt 24 prosent av de totale leveransene til plattformen.

Tabell 3

Bransje / virksomhet Foretakenes aktivitet og lokalitet Leveranse MNOK

Materiell FPSO Bodø 35-36 MNOK

Mekanisk industri og vedlikehold Hammerfest 25-30 MNOK

Konsulent/strømnett Hammerfest 120 MNOK

Bygg- og anlegg til Eni Norge eller hovedleverandører Hammerfest, Alta, Tromsø, Hasvik, Måsøy 462 MNOK

Beredskapsstøtte, forsyning, produksjonsboring Tromsø, Hammerfest 420 MNOK

Avfallshåndtering Alta 4 MNOK

Oljevernberedskap, havgående utstyr (oljevernbase) Hammerfest 120 MNOK

Oljevernberedskap, tjenester, utstyr depot 70-72 MNOK

Elektrifisering land Hammerfest, Alta, Tromsø 27-28 MNOK

Beredskap/støttefartøy* Hammerfest 25 MNOK

Installasjon offshore Hammerfest 25 MNOK

Forbruksutstyr til flotell, FPSO Hammerfest 7-8 MNOK

Overnatting Hammerfest 100-130 MNOK

* Her vil de lokale og regionale leveranseandeler øke framover fordi produksjonsboring som gjennomføres av riggen Scarabeo 8, vil fortsette til 2019-2020.

Lokal nedfelling av GPN

De globale produksjonsnettverkene nedfelles i nærregionen på mange forskjellige måter og varierer fra GPN til GPN (Yeung & Coe, 2015). Det er to indikatorer som kan brukes for å undersøke dette. Det første er regional sysselsetting, mens det andre er leveranser av varer og tjenester fra nordområdene. Når det gjelder sysselsetting, viser analysene at 460 personer i Nord-Norge var knyttet til realisering av utbyggingsprosjektet. De fleste jobbet innen forsyningsbase, hos operatørselskap og i bygg og anlegg. En mindre andel var tilknyttet transport og beredskap. Den andre indikatoren for å undersøke dette er å vise på hvilken måte lokale og regionale bedrifter har posisjonert seg i GPN. Nilsen og Karlstad (2019) viser at leveranser i utbyggingsfasen 2009-2017 og til aktivitet som Eni Norge driver fram i form av økt etterspørsel etter varer og tjenester er presentert nedenfor, og utgjør 1,6 milliarder NOK. 10 Hoveddelen av leveransene fra regionale aktører kom i 2013-2015. 85 prosent av leveransene kom fra regionen Finnmark. Operatørselskapet lokaliserte regionkontoret i nærregionen, og på den måten ble det skapt koplinger til næringslivet i regionen, men også mange oppdrag for lokale bedrifter i bygging av infrastruktur som måtte være på plass for operatørselskapet. De største leveransene gjaldt bygg og anlegg, beredskapsstøtte og forsyning, oljevern, elektrifisering, overnatting og hotell. Typer oppdrag er nærmere beskrevet i tabell 3.

I driftsfasen av oljefeltet ser vi at det oppstår mer langvarige typer koplinger mellom GPN og nordområdene. Sysselsettingsanalyser som er gjennomført, viser at operatør og leverandører behøver om lag 130 fast ansatte i Hammerfest for å betjene aktiviteten offshore. I tillegg er det kontinuerlig 106 personer på jobb offshore fordelt på tre ulike skift (til sammen 316 personer), og disse pendler i hovedsak til andre regioner. I tillegg oppstår ringvirkninger av sysselsetting (produksjon- og konsumvirkninger) som utgjør 396 ansatte fordelt i hovedsak på nordområdene. Når det gjelder leveranser i driftsfasen fra nordområdene, utgjør disse 429 millioner NOK per år fordelt på produksjonsperioden. Dette betyr 29 prosent av totalt behov for innkjøp i driftsfasen (1,5 milliarder NOK).

Det er vanskelig å foreta en kvalitativ vurdering av hvorvidt kompetanse, geografisk nærhet eller politiske forventninger er den drivende faktoren som kan forklare den nokså høye andelen lokale leveranser i driftsfasen. Trolig er det en kombinasjon av disse tre, hvor i alle fall geografisk nærhet spiller en helt vesentlig rolle for et felt som skal driftes i 15-20 år. Etter alle solemerker vil det være en fordel å kunne trekke på kompetente leverandører som befinner seg i geografisk nærhet til utbyggingsprosjektet. Det bidrar til økt sikkerhet og beredskap, lavere kostnader og trolig også høyere effektivitet.

Flere bedrifter som vi har intervjuet underveis i undersøkelsen av ringvirkninger, understreker viktigheten av å være lokalisert i nærregionen til Goliat for å vinne oppdrag i driftsfasen. Det er også et faktum at operatøren Vår Energi valgte å legge inn vilkår i ulike oppdrag om lokal tilstedeværelse i geografisk nærhet til driftskontoret i Hammerfest. Vår Energi la stor vekt på lokalt innhold i driftsfasen av Goliat. Vi ser eksempler på at flere av leverandørene som innehar større oppdrag i driftsfasen, i dag er lokalisert i Hammerfest. Et eksempel er Apply Sørco.

For oss var det svært sentralt å være lokalisert i Hammerfest med tanke på å vinne oppdrag i driftsfasen. (Bedrift A, avd.leder Hammerfest)

Dette omfatter først og fremst hovedleverandører som konkurrerer om teknisk krevende, større og helhetlige oppdrag. Når det gjelder leverandører lenger ned i kjeden (nivå 2 eller 3 under hovedleverandør), ser vi at de større foretakene ønsker å bruke lokal kompetanse i oppdragene. Innenfor maritime tjenester er for eksempel Hammerfest Maritime Service et foretak som har levert til hovedleverandører. Forventninger om høyere andel av lokale leveranser har hatt betydning også for tildeling av oppdrag lenger ned i leverandørkjeden. Følgende sitat fra en av hovedleverandørene kaster lys over dette:

Vi ser at Vår Energi er opptatt av om vi leverer på lokalt innhold. For oss betyr det rett og slett at vi går bredt til verks for å skanne om det finnes lokale leverandører i regionen som kan bistå oss, framfor å pendle inn folk fra andre deler av landet. Til sist fant vi et foretak som oppfylte våre krav. (Bedrift B, adm.dir.)

6 Konklusjon

Denne artikkelen innledet med spørsmålet om på hvilken måte globale økonomiske nettverk spres og nedfelles i nordområdene. Det andre spørsmålet var hvorvidt norske leverandørbedrifter tar del i og integreres i globale produksjonsnettverk gjennom oppdrag i en globalisert industri. Vi har gjennom en omfattende studie og et forskningsprosjekt over sju år dokumentert på hvilken måte globale produksjonsnettverk er satt sammen, med hvilke leverandørforetak og på hvilken måte norske foretak evner å vinne oppdrag i en globalisert industri som olje- og gassnæringen.

Operatørselskapet som ledende foretak (lead firm) i GPN har tatt beslutninger som kan forstås bedre ved hjelp av teorien om foretaks valg og handlinger, nærmere bestemt forholdet mellom kostnader og kapabiliteter blant nettverkets aktører. Minimering av risiko, kompetanse hos tilgjengelig arbeidskraft, kostnad per arbeidstime og tilgjengelig infrastruktur forklarer eksempelvis at byggingen av FPSO ble plassert hos et verft i Sør-Korea framfor Europa. Likeledes ble de samme vurderingene foretatt i tildelingen av de andre oppdragene hvor eksempelvis norske foretak vant de store undervannsoppdragene i utbyggingen og aktiverte sine globale underleverandører i USA, Storbritannia, Polen, Tsjekkia, Finland og Norge forøvrig. Dette viser noe av kompleksiteten i de globale produksjonsnettverkene hvor et stort antall foretak og lokasjoner involveres gjennom valgene som tas av ledende foretak i GPN. Et annet eksempel på det er byggingen av plattformen som medførte at tyngdepunktet i det globale produksjonsnettverket ble flyttet til Asia i starten av utbyggingen. Til tross for dette vant norske foretak kontrakter til 3,9 milliarder NOK som ble levert som tjenester i Sør-Korea til Hyundai Heavy Industries. De norske leveransene utgjorde 24 prosent av den totale leveransen til operatørselskapet. Dette viser at geografisk lokalisering av hovedforetaket, men også leverandørforetaket, i liten grad har betydning for den endelige utformingen av de globale produksjonsnettverkene. Bedrifter, steder og regioner aktiveres i GPN på nye måter.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad GPN blir nedfelt i nordområdene, ser vi at dette foregår på ulike måter. Nordområdene har bidratt som leverandører av varer og tjenester samt arbeidskraft til en vekstimpuls som Goliat. Imidlertid viser analysene at nordområdene leverer en liten del av de nødvendige innsatsfaktorene som må til for å realisere et utbyggingsprosjekt. Utbyggingsfasen foregikk i hovedsak helt andre steder enn i nordområdene, og den preges av høyt tempo og kort varighet. På tross av dette var det økt etterspørsel etter infrastruktur i utbyggingsfasen som de nordnorske foretakene konkurrerte om. Når det gjelder driftsfasen, viser analysen at det oppstår mer langvarige koplinger mellom GPN og nordområdene. Analysen viser at sysselsettingsandelen for driftsfasen i regionen ga om lag 500 nye arbeidsplasser og om lag 430 millioner NOK i årlige leveranser i (minst 15-20 år framover). Dette bidrar til økt konkurransekraft for bedrifter i regionen, det gir flere ansatte og som en følge av dette økt kompetanse i bedriftene. Vi ser at det er en kombinasjon av faktorene geografisk nærhet, kompetanse og hensynet til lokalt innhold som påvirker hvor godt GPN er nedfelt i nærregionen. Til tross for at virkningene sprer seg utover i nordområdene, er tyngdepunktet for ringvirkningene som oppstår, lokalisert i Hammerfest, byen hvor Vår Energi også har lokalisert driftsfunksjonene til Goliat.

Dette fører oss over til hva denne studien kan fortelle mer generelt om regional utvikling i nordområdene. Påstanden i denne artikkelen er at nordområdene blir til og vokser fram i tråd med de forbindelsene regionen har til verden utenfor nordområdene. Litteraturen om økonomisk geografi har over lang tid lagt liten vekt på forhold utenfor regioner og har vært svært fokusert på de endogene forutsetningene i regioner som en forklaring på regional og nasjonal utvikling. Senere har flere og flere studier rettet seg inn mot de globale nettverkene og strømmene av kunnskap, kapital og arbeidskraft som preger regional utvikling (MacKinnon, 2011; Isaksen & Trippl, 2016; Nilsen, 2017; Afewerki, 2020). Disse studiene legger ofte vekt på det sub-nasjonale nivået i analyser av økonomisk utvikling, og denne studien viser at analyser med fordel kan kople de regionale prosessene i ulike land med faktorer, nettverk og drivere for vekst utenfor regionen.

Globale produksjonsnettverk preger alle regioner, og for å forstå utviklingen som foregår i næringslivet i ulike norske regioner, har den framvoksende litteraturen om GPN gitt viktige teoretiske bidrag om foretaks globale nettverk, i hvilken grad de nedfelles regionalt, og også hva som faktisk driver valgene og handlingene som tas av ledende foretak i GPN. Fra et slikt ståsted er de interaktive prosessene og koplingene mellom lokaliserte vekstfaktorer og de strategiske behovene til translokale aktører de aller viktigste faktorene i det å skape en dynamisk regional utvikling. I et slikt bilde er ikke nordområdene forstått som en definert enhet, men en porøs og tøyelig størrelse hvor forskjellige nettverksforbindelser preger regionen. Det som blir avgjørende for regional utvikling i nordområdene i lys av endringene i den globale økonomien, er derfor strømmer av varer, tjenester, kunnskap, kapital og informasjon som flyter i og mellom regioner. Derfor må utvikling av regioner forstås som en dynamisk prosess hvor relasjoner til aktører over lokalt nivå og lokale ressurser spiller sammen.

Forfatteren ønsker å takke Seniorforsker Stig Karlstad i NORCE for hjelp til datainnsamling.

9: 9 Panda - plan- og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked. I tillegg til en næringsøkonomisk kryssløpsmodell inneholder Panda også en arbeidsmarkedsmodell som vi ikke benytter for den nasjonale beregningen, da pendling og flytting ikke har samme relevans i en analyse av bare én region.

10: 10 For foretak der hovedkontoret er i Nord-Norge, blir hele kontraktbeløpet medregnet, mens for øvrige foretak tar vi bare med leveranser fra aktivitet som skjer regionalt i Nord-Norge.

Afewerki, S. (2020). Global production networks and industrial restructuring. Unpacking the emerging offshore wind industry (Doktorgradsavhandling). Trondheim: NTNU.

Bair, J. (2008). Analysing global economic organization. Embedded networks and global chains compared. Economy and Society, 37, 339-64.

Bair, J. (2009). Frontiers of commodity chain research. Stanford, CA: Stanford University Press.

Coe, N.M. (2009). Global production networks. I R. Kitchin & N. Thrift (red.), The international encyclopedia of human geography (vol. 4, s. 556-562). Oxford: Elsevier.

Coe, N.M. Hess, M. Yeung, H.W.C. Dicken, P. & Henderson, J. (2004). «Globalizing» regional development. A global production networks perspective. Transactions of the Institute of British Geographers, 29(4), 468-484.

Coe, N.M. Dicken, P. & Hess, M. (2008). Global production networks. Realizing the potential. Journal of Economic Geography, 8(3), 271-295.

Dicken, P. (2011). Global Shift. Mapping the changing contours of the world economy (6. utg.). London: Sage.

Henderson, J. Dicken, P. Hess, M. Coe, N.M. & Yeung, H.W.C. (2002). Global production networks and the analysis of economic development. Review of International Political Economy, 9(3), 436-464.

Hess, M. & Yeung, H.W.C. (2006). Whither global production networks in economic geography? Past, present and future. Environment and Planning A, 38(7), 1193-1204.

Isaksen, A. & Trippl, M. (2016). Exogenously led and policy-supported new path development in peripheral regions. Analytical and synthetic routes. Economic Geography, 93(5), 436-457.

MacKinnon, D. (2011). Beyond strategic coupling: Reassessing the firm-region nexus in global production networks. Journal of Economic Geography, 12(1), 227-245.

Nilsen, T. (2017). Firm driven path creation in the Arctic peripheries. Local Economy, 32(2), 77-94.

Nilsen, T. & Karlstad, S. (2016). Regionale ringvirkninger av Goliat-prosjektet og Eni Norges virksomhet i Nord-Norge (Norut-rapport 4/2016). Tromsø: Norut Northern Research Institute.

Parrilli, M.D. Nadvi, K. & Yeung, H.W.C. (2013). Local and regional development in global value chains, production networks and innovation networks. A comparative review and the challenges for future research. European Planning Studies, 21(7), 967-988.

Ryggvik, H. (2000). Norsk oljevirksomhet mellom det nasjonale og det internasjonale. En studie av selskapsstruktur og internasjonalisering. Oslo: Unipub.

UNCTAD. (2013). World Investment Report 2013. Global value chains. Investment and trade for development. New York: United Nations.

Yeung, H.W. & Coe, N. (2015). Toward a dynamic theory of global production networks. Economic Geograpy, 91(1), 29-58.

Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt