- Først sparte jeg og kjøpte ei geit. Siden har det blitt ei til - og til slutt ei ku, forteller den magre kvinnen smilende - og høres ut omtrent som hun fronter reklamen til en norsk sparebank på 1950-tallet.
Nøktern livsstil, tålmodig sparing og fornuftige innkjøp er stikkord for enken Siristras historie. På et mer overordnet plan handler historien også om en sosial støtteordning som med årene kanskje kan vokse seg stor, få avleggere som kan hjelpe andre sårbare grupper og en gang i framtida bli til noe som kan ligne på en velferdsstat.
Forskning som er gjort på Ugandas alderstrygd-ordning peker ganske entydig i retning av at ordningen - tross sine beskjedne støttebeløp - er svært viktig for å redusere fattigdom i de husholdningene som nyter godt av den.
Lignende funn er gjort med en rekke kontantstøtteordninger i svært mange utviklingsland. I motsetning til hva mange skeptikere trodde for noen år tilbake, er fattige mennesker flinke til å prioritere og investere sine egne penger med fornuft og langsiktighet.
Regn, mat og mette mager
Når vi ankommer småbruket der Siristra bor sammen med sønnen og to barnebarn har regntida allerede vart i noen uker. Bakken damper av fukt, det er grønt overalt. Mais, bønner og andre matplanter spirer og gror raskt i den fruktbare jorda.
Og kua hun kjøpte har nylig fått en kalv. - Ja, egentlig var det to, men den ene døde dessverre - der ute på åkeren, forteller hun og peker.
Siristra lovpriser ordningen med kontantstøtte som ble innført i hennes distrikt i 2016. Den gjelder for eldre over 80 år og omfatter om lag 300.000 mennesker i et land med 48 millioner innbyggere.
Det er myndighetene i Uganda som betaler selve trygden, me
