I kroner og øre ligger Norges samlede pengebruk til FoU på litt over 78 milliarder kroner, viser de foreløpige tallene fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og SSB (Statistisk sentralbyrå).
- Tallet 2,3 prosent er fortsatt relativt langt fra målet på 3 prosent, skriver rektor Dag Rune Olsen i en kommentar.
Og det er også andre grunner til at den høye BNP-andelen kanskje ikke er noe å rope hurra for likevel. Mer om det senere.
Vekst i egenutført og kjøpt FoU
Det var næringslivet som dro lasset i 2020 og gjorde at de samlede utgiftene til FoU lå stabilt sammenlignet med 2019.
Næringslivet utførte forsking og utvikling for nesten 37 milliarder kroner, viser tallene. Av de 2,3 prosentene av BNP som gikk til forskning og utvikling, utgjorde næringslivets andel 1,08 prosent, opplyser Kristine Langhoff i SSB.
Justert for prisvekst er dette en økning i pengebruken fra næringslivets side på forsking- og utviklingsarbeid (FoU) på 2 prosent fra 2019, viser tallene fra SSB.
Dette resulterte i litt over 23 100 utførte FoU-årsverk i næringslivet, som var 4 prosent flere enn i 2019.
Ikke nok med det: Det var også vekst i næringslivets kjøp av forsknings- og utviklingstjenester fra andre aktører i 2020.
For 8,1 milliarder kroner kj
