- Jeg er ikke lenger underlagt rangeringstyranniet. Jeg må ikke lenger bry meg om hva ett nyhetsmagasin ber meg om å gjøre, tenkte han.
To tiår senere forteller han Khrono på en skjerm fra USA om hvordan det var å vri seg ut av rangeringenes grep over universitetshverdagen.
- Rangeringene var som en tvangstrøye på jusutdanningene, de tvang skolene til å opptre på måter de ellers ikke ville ha gjort. Da jeg kom til Reed var jeg frigjort, sier han.
Den gamle rektoren tar nå et oppgjør med universitetsrangeringer og makten de har fått over høyere utdanning i USA. Oppgjøret kommer i form av boka «Breaking Ranks: How the Rankings Industry Rules Higher Education and What to Do about It».
Det er et slags generaloppgjør han tar.
I Divers fortelling spiller rangeringene rollen som en trussel mot blant annet institusjonelt mangfold, akademiske verdier og sosial mobilitet. Han fyrer også løs mot det han kaller et «rankocracy», som han selv beskriver som «en gruppe selvutnevnte, for det meste profittsøkende, journalister som påberoper seg rollen som dommere over hva som kan regnes som utdanningsmessig fortreffelighet».
Mer om det senere.
Preget hverdagen som dekan
Diver kom til Reed fra jobben som dekan ved det juridiske fakultetet på University of Pennsylvania. Han hadde bare vært dekan i ett år da U.S. News i 1990 publiserte sin første årlige rangering over jusutdanninger i USA.
Han beskriver hvordan rangeringene de neste årene hang over dekantilværelsen som en mørk sky.
- Hver bevegelse oppover utløste øyeblikkelig jubel, hver bevegelse nedover utløste engstelse, skriver han.
Ifølge Diver preger rangeringene hvordan jusutdanningene drives. Det er først og fremst rangeringene til U.S. News han har blikket rettet mot, de har ifølge Diver stadig monopol over rangeringer av amerikansk jusutdanning, noe som gir dem stor innflytelse.
- De som søker jusutdanning er svært statusbevisste, U.S. News er selve m