Tweet
Hvor har du fått tak i den rullestolen?
Sadia Jabeen Iqbal skulle bare handle noen hyller på Ikea da hun ble stoppet av en mann som hadde lagt merke til henne i den manuelle rullestolen med det hendige drivaggregatet. Han hadde innvandrerbakgrunn som hun selv.
- Han fortalte at moren hans hadde fått slag og havnet i rullestol. Hun var blitt helt avhengig av hjelp for å komme seg rundt. Så fikk han se meg, som var på Ikea helt alene og klarte meg fint. Han ble nysgjerrig på stolen min. Vi ble enige om at hun skulle ringe meg neste dag.
Et tilfeldig møte på Ikea, som ikke er så tilfeldig som det kan virke. Sadia opplever slike møter ofte. Og hun vet at hun blir sett, at det blir lagt merke til hvordan hun - som en ung kvinne med rullestol og pakistansk bakgrunn - tar seg rundt på egenhånd, uten hjelp.
- Når jeg for eksempel er på Ikea, er jeg bevisst på at jeg ikke har noen med meg. Så hender det noen spør hvordan jeg klarer det. Og jeg svarer at jeg trenger litt hjelp for å bære de flatpakkede hyllene inn i leiligheten, men jeg monterer dem selv!
Feier friheten til side
At personer med funksjonsnedsettelser først og fremst trenger hjelp, og da i betydningen hjelp fra familiemedlemmer, stikker dypt i flere minoritetsmiljøer og ikke minst i det hun selv tilhører. Forventningen om å skulle være takknemlig for familiens hjelp kan holde noen tilbake fra å søke ordningene som det norske velferdssamfunnet stiller til rådighet. I tillegg kommer kultur- og språkbarrierer.
Det er alvorlig, fordi vår frihet som funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn blir feid til side fordi vi forventes å ha så tette bånd med familiene våre.
Men det er ikke bare i minoritetsmiljøene at dette synet på familiens ansvar er levende. Sadia har merket seg at også ansatte i velferdssystemet kan ha en sterk forventning om at minoritetsfamilier tar vare på sine.
- Et eksempel: Jeg var med noen på et møte i Nav der saksbehandleren foreslo at andre familiemedlemmer kunne hjelpe vedkommende på skift. Og selv fikk jeg avslag på støtte til førerkort tre ganger fordi de mente at faren min har bil og kan kjøre meg. Det er alvorlig, fordi vår frihet som funksjonshemmede med minoritetsbakgrunn blir feid til side fordi vi forventes å ha så tette bånd med