Amerikanske Guarnieri (53) er matvareprogrammets nest mektigste, etter lederen David Beasley - og en svært erfaren bistands- og nødhjelpsarbeider. Hun har nesten 20 års fartstid i ulike jobber i WFP. Før det jobbet hun for USAs nasjonale sikkerhetsråd i Washington og i det statlige US Agency for International Development (USAID). Fra sitt kontor i WFPs hovedkvarter i Roma har 53-årige Guarneri utsikt til en dyster global virkelighet. I 2002 har behovet for matvarehjelp viste seg større enn på svært lenge. Stadig flere mennesker i verden sulter. Eksisterende kriser forverres av både korona-pandemien, klimakatastrofer og væpnede konflikter. Når dette skrives herjer sulten i Jemen og det har nylig brutt ut en konflikt i Etiopia som har skapt nye flyktningstrømmer. Dersom dagens utvikling fortsetter, spår FN-organisasjonen at det vil være 840 millioner sultne mennesker innen 2030. 60 prosent av disse bor i konfliktområder. I fjor bisto WFP 97 millioner rammet av akutt matusikkerhet, ifølge organisasjonens egne opplysninger.
«Skaper forutsetninger for fred»
I oktober forkynte Nobelkomiteen at fredsprisen tildeles: «Verdens matvareprogram (WFP) for dets innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.» - Nobels fredspris - er det et vennlig klapp på skulderen eller vil det ha en langtidsvirkning? - Vi ser det som en viktig erkjennelse av koblingen mellom sult og konflikt, og behovet for å bryte den lenken. Det er en påskjønnelse for arbeidet til mine kollegaer som gjennom mange år har kjempet mot sult rundt om i verden. Det gir oss et ansvar for å trekke fram flere lokale stemmer og mer systematisk skape fred gjennom vårt arbeid. Vi sier ikke at vi kan løse kriger gjennom matvarehjelp. Vi bistår folk som
