AddToAny

Fra feriehjem på Hadeland til grisefest på Mallorca

Når sola skinner og asfalten nærmest smelter under skoa, tømmes arbeidsplassene for folk. Slik har det ikke alltid vært.
Sommerferie, ferieplaner, bilferie, fellesferie, sydenferie, feriemodus, familieferie, hytteferie. Det er liten tvil om at ordet «ferie» har en positiv svung over seg. For hvem drømmer vel ikke om å være så lenge borte fra jobb at du glemmer inngangskoden til arbeidsplassen?

Men veien til fem ukers betalt ferie har vært lang, og reisemålene har endret seg fra det nære til det stadig mer eksotiske.

Mye arbeid, lite fritid

For arbeiderne som rusla ut av fabrikkene på slutten av 1800-tallet etter endt ti-timersdag (minst) var det godt med noen timer fri. Muligens var det rett hjem i loppekassa, opp igjen sammen med sola, og fortsette der man slapp dagen før. «Slik gikk no dagan», år ut og år inn, og bare hviledagen ble holdt hellig. Begrepet «ferie» var fremmed for de fleste, og de færreste arbeiderne drømte om å få lønn mens de lå og sov i sommerenga midt på blanke julidagen.

Ut av fabrikkene

De første som fikk en avtale om ferie i Norge, var typografene i Oslo. Tre dagers sommerferie ble framforhandlet på slutten av 1890-tallet. Foreninga var også en av de første som fikk sitt eget feriehjem, Sætherbraaten i Lunner på Hadeland. Feriehjemmet var først og fremst ment som et rekonvalesenthjem for typografer med tuberkulose. Standarden var enkel, men på de solfylte heiene på Hadeland fant mange typografer både ro og hvile på begynnelsen av 1900-tallet.

«Alle» vil ha ferie

Fagbevegelsen gikk stadig foran i kampen for ferie til alle. De ønsket at retten til sammenhengende fri skulle slås fast i loven, og kampen gikk i takt med den økende industrialiseringa i Norge. Resultatet var at flere yrkesgrupper etterhvert fulgte etter typografene. I 1915 ble en ukes ferie innført i trykkeriene, i bokbinderiene, i kjemigrafisk industri, og hos baker- og konditorfaget.

I 1916 ble retten til fire dagers ferie med lønn lovfestet. Statens tjenestemenn fikk lovfestet rett til to ukers ferie i 1918.

I 1947 forhandlet Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (dagens HK) seg fram til en avtale om tre ukers ferie for funksjonærer i private bedrifter. Dette gjaldt ansatte med lenger fartstid enn ti år.

https://www.youtube.com/watch?v=0fI6cG87rwE

Filmen tilhører Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/Handel og Kontor

«Fri fra de vanlige arbeidsplikter»

Ferieloven kom også i 1947. I forbindelse med det skrev ferielovkomiteen følgende om behovet for ferie: «I nyere tid har den oppfatning vokset stadig sterkere fram at alle som arbeider hvert år bør ha ferie, det vil si, noen dager i sammenheng være fri fra de vanlige arbeidsplikter. Forutsetningen er at ferien etter den enkeltes behov og ønsker blir brukt til hvile, rekreasjon og avveksling fra det vanlige strev».

Ja, vi elsker dette landet

Hytteferie er en slager i Norge. Helt fra de første fagforeningene ble grunnlagt har de prioritert både feriehjem og hoteller, og hytteutleie som noen av sine medlemsgoder. Selv om mange av hyttene i dag er solgt, er utleiehytter forsatt et populært feriemål blant medlemmer av mange forbund og foreninger.

Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det over 420.000 hytter og fritidsboliger i Norge. Selv om mange av dem står tomme mesteparten av året, elsker Ola Nordmann fortsatt å dra på hytta. Å feriere i skogen, på fjellet eller ved sjøen sitter i folkesjela vår. Ifølge Virkes reiselivsundersøkelse planlegger tre av ti nordmenn å tilbringe hele eller deler av ferien på privat hytte i Norge. Av 22,2 millioner feriereiser vi nordmenn gjorde i fjor var 15,7 millioner av dem i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Med huset i bagasjerommet

Mange av oss har minner fra varme julidager i et skaitrukket baksete på en stappfull bil. Uten aircondition, på humpete veier og med flere motorstopp underveis - slik har mange nordmenn tilbrakt sommerferien.

1. oktober 1960 ble bilsalget i Norge frigitt, og da kunne alle som hadde råd, skaffe seg en doning til privat bruk. Med et stadig bedre utvalg av biler og campingtelt ble Norges kriker og kroker utforsket av ferierende arbeidsfolk. Men; «den må slite or'ntli som driver på akkord, og har som mål i livet å kjøpe seg en Ford», som Rudolf Nilsen skriver i diktet Gartnerløkka.

Fellesferien

Fra mellomkrigstiden fram mot 1980-tallet tok fellesferien livet av pulsen i større og mindre byer, og på industristeder. I dag har fellesferien mistet egenskapen med å legge byer brakk. Men Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening forhandler, eller anbefaler, fortsatt datoene. I år er fellesferien satt fra 8. til 26. juli.

Fellesferien ble først forhandlet fram i smelteverksindustrien i mellomkrigstiden. Det var nemlig dyrt å holde smelteovner i gang når mange ansatte på samme smelteverk tok ferie. Da var det mer lønnsomt å gi alle fri og å stenge fabrikken helt.

Husmorferie

I 1950 var andelen yrkesaktive kvinner i Norge 26 prosent, og i 1960 sank den til 23, 8 prosent. Fra 1953 kunne husmødre søke statlig støtte til å dra på såkalt husmorferie. Målet var å sidestille hjemmearbeid med yrkesarbeid, og å gi kvinner økonomisk støtte til ferie. Norsk Folkehjelp, Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og Norsk Husmorforbund, organisasjoner fra ulikt politisk ståsted, støttet opp om husmorferieordningen. I 1981 ble ordningen avviklet, men ordet «husmorferie» lever videre.

Landet Syden

På 1960-tallet begynte Ola Nordmann også å bestille seg turer til varmere strøk i sommerferien. Kanskje ble vi litt for trauste av å sitte i ei hytte i Oppland? Og når velferdssamfunnet ble bygget opp på 60- og 70-tallet, og vi fikk bedre råd, kunne selv evig bleke nordmenn slå seg løs på strendene i dette «landet» forfatter Are Kalvø kaller for Syden.

I boka «Syden» skriver Kalvø blant annet at «Det er i Syden at bankfunksjonæren dansar på bordet, den tause einstøingen pratar som ein foss på eit engelsk han har laga sjølv, den evige ungkaren frå garden innerst i dalen lever som språkhomofil sjarmør i fjorten dagar, den høflige gamle frøkna prutar høglytt på torget, sjølv dei hippaste dansar og syng med til ABBA.»

Ferietrender i dag

Med åra har flere og flere nordmenn også fått opp øynene for storbyferier og reiser til mer eksotiske strøk på andre kontinenter. Men ingen ting slår den klassiske sydenturen. Det er snart 60 år siden det første norske charterflyet landet på Mallorca, og den solfylte spanske øya ser ikke ut til å gå av moten. Reisenettstedet Reisefeber opplyser at Mallorca er det nest mest populære reisemålet når nordmenn har bestilt sommerferie i 2019, bare slått av Kreta.

Kilder: Statistisk sentralbyrå (SSB). Wikipedia. Aftenposten. Ferieloven fra 1947. Boka «Fra slit i yrke - til sol og styrke», Thor Viksveen, 2016. Hovedoppgaven «Husmorens storhetstid: Arbeiderpartiets kvinnesekretariat og innføringen av husmorvikarer og husmorferie», Frode Skjelbred, Universitet i Oslo 2004. Fagartikkelen «Bilismen slår gjennom», Even Lange, Universitet i Oslo 2015.

Image-text:

FERIE PÅ DAGSORDENEN: Her fra en 1. mai-demonstrasjon på Tullinløkka i Oslo rundt 1910.

TIDLIG UTE: Typografenes feriehjem Sætherbraaten i Lunner på Hadeland. I 1899 kan man lese i bladet «Typografiske Meddelelser» at typografene i Oslo vurderer å opprette et rekonvalensenthjem for svakelige kolleger, slik typografene i Wien har gjort.

SOMMER, SOL OG FRITID: Her fra badestranda Katten i Bunnefjorden i 1938

HYTTELIV I PÅ 60-TALLET: Hytta er fortsatt et populært feriemål for nordmenn. Her fra Postfunksjonærenes feriehjem på Skiphelle i Drøbak i juli 1964.

MODERNE: Da bilsalget ble frigitt i 1960 tok mange ferien langs landeveien. Her fra Ramton Camping i 1963.

FELLESFERIEN: «Hele Oslo» tok ferie og det ble stille i hovedstaden. Her fra Østbanehallen under starten av fellesferien i 1968.

FRI FRA GRYTER OG VASK: Husmorferie var et kjærkomment tiltak for husmødre uten annen mulighet til å komme seg på ferie.

SYDEN: Det første norske charterflyet landet på Mallorca for snart 60 år siden. Reisemålet har holdt seg populært hele veien.

Extra-info:

Ferieloven:

* Skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger.

* Arbeidsgiver plikter å gi ansatte ferie i 25 virkedager hvert ferieår.

* Arbeidsgiver skal drøfte ferieavvikling med tillitsvalgte og arbeidstaker i god tid før ferien starter.

* Det gis en uke ekstra ferie for de over 60 år.

Feriemilepæler

1916: Lovfestet rett til fire dagers ferie med lønn i jern, metall- og bergverksindustrien.

1919: Lovfesting av åtte timers arbeidsdag, maks 48 timers arbeidsuke og rett til en ukes ferie.

1935: Den første hovedavtalen mellom LO og NHO inngås.

1936: Arbeidervernloven slår fast lovfestet rett til ni feriedager med full lønn.

1947: Den første ferieloven kom, den ga rett til tre ukers ferie, minst to uker skulle være sammenhengende.

1965: Ferien utvides til fire uker.

1968: Ukentlig arbeidstid reduseres fra 45 til 42,5 timer.

1977: Arbeidsmiljøloven trer i kraft.

1981: Grodagen, gir en ekstra feriedag (oppkalt etter daværende Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland).

1988: Ferieloven slik vi kjenner den i dag, vedtas.

2000: Grodagen blir til en uke. Dermed innføres den femte ferieuka for arbeidsplasser bundet av tariffavtale.

Gå til mediet

Flere saker fra HK-Nytt

I september neste år skal HK ha landsmøte. Fram til den tid vil det gå mange diskusjoner om hva HK skal mene, gjøre, og hvilke regler som skal gjelde i organisasjonen.
HK-Nytt 09.12.2019
Odd Christian Øverland i Postkom mener medlemmenes ønske bør veie tyngst. HK-leder Trine Lise Sundnes mener det prinsipielle bør avgjøre.
HK-Nytt 06.12.2019
- Vi kunne jo nesten ikke si nei takk når vi ble tilbudt gratis utdanning, sier Pål Ringkilen og Hai Van Nguyen.
HK-Nytt 05.12.2019
I fjor høst så en Rema 1000-butikk i Stavanger seg nødt til å nedbemanne på grunn av sviktende omsetning. Butikken hadde 16 ansatte, seks i hele stillinger og ti i deltidsstillinger. Blant de heltidsansatte var både daglig leder og butikksjef.
HK-Nytt 04.12.2019
Årsaken til nedtrappingen er at meglerne ønsker seg flere frihelger, ifølge avisen.
HK-Nytt 03.12.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt