Mens dette utvilsomt er prisverdige tiltak, har det det grunnleggende empiriske spørsmålet, nemlig hvordan norske forskere ser på og faktisk praktiserer forskningsetikk, imidlertid blitt forsømt. Dette var utgangspunkt for at tre institusjoner, Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og De nasjonale forskningsetiske komiteene gikk sammen om et prosjekt for å utrede tilstanden av forskningsetikk i Norge (RINO). Dette anser vi som helt avgjørende for såkalt evidens-informert politikk. Når prosjektet ble avsluttet i september i år måtte vi dessverre konstatere at vår forskningsetiske praksis fortsatt er langt fra å kunne regnes som eksemplarisk.
Vår bekymring nå er at budskapet legges bort, uten at de ansvarlige etater og institusjoner viser vilje til å la handling følge ord, eller sagt annerledes, uten at man griper inn i de strukturelle forhold som fortsatt synes å undergrave god forskningsetisk praksis.
Resultatene fra RINO-prosjektet gir et tydelig signal om at myndigheter, Norges forskningsråd og våre forskningsinstitusjoner må legge om sine rådende kriterier for eksellent og god forskning.
Mange forskere gjør diskutable ting
RINO har henvendt seg til over 31000 forskere ved norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Av disse har mer enn 7000 besvart hele spørreskjemaet - nesten en fjerdedel av alle