PAUL MCLEAN OG CHRISTIAN KÜHNE, FORSKERE VED NIBIO
Debatten om flatehogst versus lukkede hogster har pågått i lang tid og i mange land, og nå har den blusset opp på ny. Foranledningen er EUs nye skogstrategi for 2030, som blant annet foreslår å unngå flatehogst og å utvikle hogstformer som er mer «naturlige» («close to nature»)
- det som kalles lukkede hogstformer. Slike lukkede hogstformer ses i EUs skogstrategi på som et vinn-vinn scenario for all skogskjøtsel.
Dette er imidlertid et altfor snevert perspektiv. Både flatehogst og lukkede hogster har sine fordeler og ulemper, og et moderne norsk skogbruk bør ha rom for begge deler. Etter vår mening bør skogbehandlingen bestemmes av økonomiske, økologiske og samfunnsmessige hensyn, og ikke ut fra idealisme eller gamle vaner. Skogbehandling handler om å gjøre de rette tingene på de rette stedene; det er ikke slik at én løsning passer over alt.
Fordelene med flatehogst er først og fremst at det går lang tid mellom hver gang man trenger å gjøre noe
- vanligvis 80-100 år for gran i Norge. Hogstmaskinene trenger dessuten ikke å flyttes langt innen hver skog eller mellom ulike skogteiger. Man høster mye om gangen, og tømmeret er