Det var to svarte hull som sirklet tett og smeltet sammen som var opphavet til signalet. Gravitasjonsbølger er krusninger i selve romtiden som forflytter seg i lysets hastighet.
Bølgene lages av ekstreme hendelser som kolliderende svarte hull og supernovaer. Det er også forventet at de kan komme fra nøytronstjerner som ikke er helt runde, ifølge LIGO. De kan til og med være vitne om eksotiske hendelser i det tidlige universet.
Gravitasjonsbølger åpner et nytt vindu for astrofysikken. I likhet med elektromagnetisk stråling, har gravitasjonsbølger forskjellige bølgelengder.
Forskere bak et samarbeid kalt NANOgrav har brukt pulsarer for å lete etter gravitasjonsbølger. Pulsarer er døde stjerner som «blinker» stødig som en klokke.
Ved å se etter forsinkelser i blinkingen over lang tid, kan forskere oppdage lavfrekvente krusninger i romtiden. Det går år mellom en bølgetopp til neste.
NANOgrav har sett sterke tegn på en lavfrekvent gravitasjonsbølgebakgrunn. De presenterer de foreløpige resultatene i en artikkel i tidskriftet The Astrophysical Journal Supplement Series.
Bakgrunnsummingen fra mange høyttalere
LIGO har kunnet spore sine funn av gravitasjonsbølger tilbake til spesielle hendelser i universet.
Men det skal også finnes en svakere summing, ekkoet av de mange hendelsene i verdensrommet, der er det vanskelig å skille det ene fra det andre.
- Det er som om du er omgitt av mange høyttalere, sier Germano Nardini ved Universitetet i Stavanger til forskning.no.
- Hvis du bare hører en høyttaler med fiolin, så oppfatter du den. Men se for deg at det er millioner av høyttalere som spiller av fioliner som høres mer eller mindre like ut, men som ikke er like.
Nardini forsker på hva man kan o
