AddToAny

Forskere frykter at utsettelse av utlysning kan bremse fornyelse av vitenskapelig utstyr

Utlysningen forskningsinfrastruktur er utsatt fra 2022 til slutten av 2023.
- Påkledningen går raskere for oss som gjør det hver dag, sier Vegard Skiftestad Olsen, idet han drar på seg heldekkende drakt, overtrekk til skoene og dekker til hår, ansikt og hender med engangsutstyr.

Skiftestad Olsen er forsker og leder av mikro- og nanoteknologilaboratoriet MiNaLab ved Universitetet i Oslo (UiO), som er del av det nasjonale infrastrukturkonsortiet NorFab. Der jobber forskerne med materialvitenskap på mikro- og nanonivå - altså partikler og andre komponenter som er enda mindre enn støvpartikler. Alt må derfor være fullstendig rent.

For å være oppdatert på den siste teknologien er instrumentene på laboratoriet avhengig av jevn tilgang på midler fra Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur. Men nå kan det være lenge til neste gang det kommer noe penger.

Først utsatte Forskningsrådet utlysningen for forskningsinfrastruktur fra 2022 til 2023. Så utsatte de den til 2024. Årsaken er at de må rydde opp i likviditetsproblemet sitt.

- Flytter problemet fram i tid

NorFab tilbyr forskningsinfrastruktur som statlige bedrifter og privat næringsliv bruker til å utvikle ny teknologi innen alt fra medisin til fornybar energi. I tillegg er akademiske miljøer innen for eksempel fysikk, kjemi og biologi avhengig av instrumentene til forskningen sin.

Når infrastrukturutlysningen utsettes, har ikke forskermiljøene mulighet til å investere i nye instrumenter. Det kan skape problemer for vitenskapelig utstyr som er i ferd med å gå ut på dato.

- Etter et visst antall år har instrumentene nådd levetiden, og man må reinvestere. Ved manglende finansiering flytter man problemet fram i tid, fordi det da er enda flere instrumenter som må reinvesteres, sier Skiftestad Olsen.

Kan gå utover brukerne

Den siste gangen Forskningsrådet tildelte penger til infrastruktur etter en ordinær utlysning var i 2021. Da ble til sammen 1,4 milliarder kroner fordelt til 22 nye prosjekter. Den gangen fikk NorFab 30 millioner kroner til å oppgradere laboratoriet sitt.

- De infrastrukturbehovene som er spesielt sårbare nå, er de som har prosjekter som går ut i 2022 eller 2023. Vårt prosjekt går ut ved utgangen i 2023, og vi planla å søke i 2023-utslysningen, sier Skiftestad Olsen.

Mindre tilskudd kan for eksempel bety at NorFab må øke prisene for brukerne som benytter seg av utstyret.

- En periode uten finansiering vil i hovedsak gå ut over brukerne, da konsekvensene kan være økte priser eller redusert tilbud. Det er selvfølgelig noe ingen ønsker.

- Mye av forskningen er helt avhengig av infrastruktur, og infrastrukturen er helt avhengig av brukere og forskere som har prosjekter, sier Vegard Skiftestad Olsen. Foto: Lina Christensen

Like fort som hos mobiltelefoner

Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser ved Kavliinstituttet ved NTNU hadde også planlagt å søke på utlysningen neste år. Sammen med UiO og Universitetet i Bergen forvalter hjerneforskerne Norbrain, den nasjonale infrastrukturen for nevrovitenskapelig forskning. Målet er å skaffe revolusjonerende forskning på sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. For å være helt i forskningsfronten er man avhengig av oppdatert teknologi, sier Edvard Moser.

- Teknologiutviklingen i nevrovitenskap går like fort som hos mobiltelefoner. Det vil gjøre at mange blir hengende etter, sier Moser, som kaller det trist for grunnforskningen.

Han viser til at midlene fra EUs forskingsprogram bare i begrenset grad finansierer infrastruktur.

- For mange er Forskningsrådet den eneste kilden til å fornye utstyrsparken. Det er ikke noen alternative kilder.

Nå må Moser vente til tidligst 2024. Men selv ikke nobelprisvinnere er garantert midler fra en konkurransebasert utlysning.

- Hvis utlysningen er i 2024, så er utstyret i beste fall på plass i 2025, kanskje ikke før i 2026.

- Men verden går fram selv om det er et lite opphold i Norge. Det er litt kjedelig hvis det pågår for lenge, det påvirker evnen til å holde på talenter.

Redusert finansiering til Fripro, Sentre for fremragende forskning og forskningsinfrastruktur - alt går utover grunnforskningen, mener Edvard Moser. Foto: Kavliinstituttet

Forutsigbar utlysning

- Vår hovedprofil er innen naturvitenskap og teknologi, og mange av våre eksperimentelle vitenskaper er helt avhengig av forskningsinfrastruktur, sier Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU.

Siden ordningen «Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur» ble innført i 2009, har forskningsgrupper kunnet søke om penger annethvert år. Til sammen 7,4 milliarder kroner har blitt bevilget. Pengene har gått til alt fra laboratorier til batteriforskning og til å etablere infrastruktur til data om væpnede konflikter, terrorisme og politisk vold.

Også Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som peiler ut norske forskningsambisjoner for fire år om gangen, har hatt ambisjon om å styrke utbyggingen av forskningsinfrastruktur. Inneværende plan beskriver infrastruktur som avgjørende for store gjennombrudd i forskningen.

- Utlysningen har vært ganske forutsigbar i ti år. Forskningsmiljøene tilpasser seg at utlysningen kommer hvert annet år, og de har forberedt seg på at det kommer en ny utlysning om to år, sier Grande.

Håper på friske midler

6. oktober legger regjeringen til Jonas Gahr Støre fram sitt første forslag til statsbudsjett. I forkant har både statsministeren og finansminister Trygve Slagsvold Vedum vært nøye med å tone ned forventningene.

- Jeg håper det kommer friske midler, men om det er realistisk, vet jeg ikke, sier Grande.

Han viser til at Forskningsrådets ramme har vært relativt konstant i mange år. Under Arendalsuka i august forsikret statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Hoel (Sp) om at regjeringen ikke har noen planer om å endre på dette.

- Rammen har ikke blitt redusert, men heller ikke vokst. Det regner vi med beholdes, det er ingen signaler om at det skal reduseres, sier Grande.

Han er også spent på om innsparingene skal skje i løpet av en kort eller lang periode.

- Det kan hende at regjeringen vil spare inn på en kort periode. Det kan skape større problemer enn om man forskyver det over lengre tid.

Image-text:

Alt må være rent på laben til Vegard Skiftestad Olsen. Her viser han fram et instrument som for eksempel kan brukes til solcelleforskning. Foto: Lina Christensen

Extra-info:

Fakta Forskningsinfrastruktur

Forskningsrådet definerer forskningsinfrastruktur som «avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger».

Fakta NorFab: Norsk infrastruktur for nanoteknologi

Laboratoriene gir tilgang til grunnleggende nanoteknologiske framstillingsprosesser og utvalgte avanserte prosesser og analyser. Laboratoriene brukes til grunnforskning, innovasjon og produksjon for bedrifter.

Består av mikro- og nanolaboratoriene MiNaLab ved UiO og SINTEF i Oslo, NTNU NanoLab og MST-Lab ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Gå til mediet

Flere saker fra Forskerforum

- Vi får en kompetent statsråd som kjenner sektoren veldig godt, og som er klar til å sette i gang fra dag én. Og så er det gøy med en forsker som forskningsminister.
Forskerforum 26.02.2024
Instituttbestyreren var en trivelig kar i de gode gamle dager. En som støttet medarbeiderne når det trengtes, og fordelte det som var av midler, rettferdig og klokt. Som en trygg far i huset.
Forskerforum 26.02.2024
• er landets største og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling.
Forskerforum 26.02.2024
Kor langt inn på norsk side strekk grensehandelen med Sverige seg? Butikkdata frå NorgesGruppen gjev nokre svar.
Forskerforum 26.02.2024
Forskerforbundet har over 280 store og små lokallag, og et av de mindre finner vi i administrasjonen på Stortinget. Der har Forskerforbundet manglet en egen tariffavtale. Men nå er avtalen i boks.
Forskerforum 26.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt