28. oktober 1944 beordret Hitler tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms. Befolkningen fikk ordre av tyske soldater om å forlate hjemstedene sine, før det ble satt fyr på husene deres.
Deler av Øst-Finnmark ble ikke tvangsevakuert, fordi den tyske krigsmakten alllerede hadde trukket seg ut. I resten av det store området skulle alle bort.
Tyske offiserer protesterte
- Befalingen kom uventet på alle, til og med de tyske offiserene. Mange av dem protesterte. Men Quisling var tidlig kjent med planen, bidro til gjennomføringen og protesterte ikke, sier Ingunn Elstad.
Hun er professor emerita i sykepleie ved UiT, Norges arktiske universitet, og har akkurat sluppet boka«Tvangsevakueringa» på Orkana Akademisk forlag.
Boka er tjukk, over 500 sider. Ingunn Elstad har jobbet med den i flere år, særlig i de to siste etter at hun ble pensjonist. Hun har brukt skriftlige kilder; norske, tyske og britiske. Alt fra nasjonale arkiver via lokalhistoriske skrifter til personlige brev.
Noe av det hun fant, har ikke vært kjent tidligere.
Knapt 50 000 ble tvangsevakuert
Flere av de tvangsevakuerte fikk bare et par timer å pakke på, med beskjed om at de ville bli skutt hvis de ikke dro.
Det gjaldt også institusjonene, for eksempel gamlehjemmet i Lebesby. De ansatte der hadde trodd at bygda skulle spares, siden stedet lå øde til uten veiforbindelse til resten av fylket.
De fleste i Finnmark og Nord-Troms ble ført bort med tvang. Noen gjemte seg, men ble funnet av tyskerne. Da ble mennene arrestert, mens kvinner og barn ble tvangsevakuert. Noen klarte å holde seg skjult helt til mai neste år, da krigen var over.
- Man regner med at 23 000 var igjen i Finnmark og Nord-Troms ut krigen, mens knapt 50 000 ble tvangsevakuert sørover. Blant disse var det 25 institusjoner med et ukjent antall pasienter, sier Elstad.
Usikre dødstall
Det største trykket var i de to første månedene, men tvangsevakueringen og brenningen pågikk helt til krigens slutt. Hammerfest med det nye og flotte sykehuset ble tvangsevakuert tidlig i november og brent i mars, og på Skjervøy i Nord-Troms ble det brent i etapper, helt til begynnelsen av mai 1945. Raseringen stanset ved Lyngen.
Historikeren Arvid Petterson har funnet at mer enn 300 personer døde etter oktober 1944 som følge av krigshandlingene i Finnmark og Nord-Troms. Han oppgir rundt 90 personer som døde som tvangsevakuerte frem til freden, men gjør ikke krav på å ha komplette opplysninger. Dette er fremdeles ufullstendig kartlagt.
- Det er vanskelig å si hvem som døde som direkte følge av tvangsevakueringen, når så mange var syke fra før. Jeg er med i et prosjekt der vi skal gå gjennom alle dødsmeldingene, men arbeidet er utsatt på grunn av koronaen, si
