Men hva tenker representanter for gruppen «menn fra mednat» om situasjonen? Uniforum har spurt et knippe av dem.
- Vi har hatt dyktige rektorer fra humsam
Nils Chr. Stenseth, professor i biologi og tidligere leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), snuste selv på mulighetene for å bli rektorkandidat i 2017. Men han lot det være, blant annet fordi han fryktet UiOs velgere ville finne ham for ekstrem og elitistisk.
- Hvorfor har UiOs rektor kommet fra medisin eller matnat i 16 av de siste 20 årene?
- Det har mye å gjøre med at matnat er stort og medisin er stort, altså at stemmekretsen er større. Dermed er kandidatene derfra bedre kjent blant flere stemmeberettigete, sier Stenseth.
- Er det bare derfor?
- Det er vanskelig å si. Vi har jo hatt dyktige rektorer fra humsam-området tidligere. Men størrelsen på stemmekretsen betyr nok mye.
Biologen synes ikke nødvendigvis det er greit at det har blitt slik. Og kanskje burde UiO vurdere mekanismer for å sikre bredden på rektornivå, foreslår han.
- Som preses i Vitenskapsakademiet lærte jeg meg verdien av bredde på en helt annet måte enn jeg hadde gjort tidligere, forteller biologen og fortsetter:
- En av de fine tingene med Universitetet i Oslo, er at det er så stort og favner så bredt. Vi har dyktige folk i hele bredden og det er viktig at vi framstår som ett universitet, ikke bare mange fakulteter.
- Viktig med mekanismer som sikrer bredde
Da Stenseth var preses i Vitenskapsakademiet var ordningen at preses og visepreses skulle komme fra ulike fagtradisjoner, forteller han. Så satt de ett år om gangen.
- Sett vekk fra at det var uheldig for kontinuiteten å skifte preses hvert år, var det en god mekanisme. Og jeg tror det er viktig at også universitetet har mekanismer som sikrer bredde i ledelsen. Det gjøres allerede via prorektor og viserektorer, men kanskje burde det også gjøres på rektornivå, sier Stenseth.
- Har mednat-do
