Utdanning av sykepleiere på bachelor- og masternivå er avgjørende for å møte samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester. Vi står overfor en sykepleiemangel både av sykepleiere og spesialsykepleiere (blant annet innen intensiv, operasjon og barn). Den forventes å bli verre i årene som kommer.
Sykepleiemangelen er ikke en utfordring sykepleierutdanningen alene kan løse, men den stiller store krav til utdanningsinstitusjonene. Det er ikke vanskelig å rekruttere studenter til sykepleierutdanningen verken på bachelor- eller masternivå. Mange ser yrket som spennende og meningsfullt.
Likevel opplever vi mangel på sykepleiere fordi mange går ut av yrket etter få år grunnet stort arbeidspress og tyngende ansvar uten tilstrekkelig oppfølging og støtte. Dette påvirker utdanningen fordi det øker behovet for å utdanne flere enn det som ellers hadde vært nødvendig. Det er dårlig samfunnsøkonomi.
Mangler praksisplasser
Sykepleierutdanningen på bachelornivå er sterkt regulert gjennom nasjonal retningslinje fra 2019 som erstattet den tidligere rammeplanen. Den er også regulert via et EU-direktiv som gir sterke føringer for omfang og innretning på praksisstudiene.
Det er et krav, ifølge EU-direktivet, at 50 prosent av utdanningen skal være såkalt pasientnær praksis. Det vil si at studentene skal bruke 50 prosent av tiden i spesialisthelsetjenesten og/eller i kommunehelsetjenesten. Denne delen av utdanningen har utdanningsinstitusjonene begrenset kontroll o
