Fagpressenytt

Identifikasjon er et aspekt som gjelder de fleste fellesskap, og det handler om å få bekreftelse på seg selv, eller å gjenkjenne noe i den andre i seg selv. Det kan for eksempel være en holdning eller politisk verdi, men det kan også være politisk sinne eller forestillingen om et felles fiendebilde, forteller sosiolog Aksel Tjora.
Norge er i skrivende stund rystet av et drap og et voldelig angrep på en moske i Bærum, begått av en ung mann som ser ut til å ha ønsket å drepe flest mulig muslimer. Ut fra hans aktiviteter på nettforum, tegner det seg et bilde av en person som har latt seg suge inn i et nettmiljø hvor høyreekstremt og rasistisk tankegods florerte.
Tjora, som er professor ved Institutt for sosiologi på NTNU i Trondheim og i fjor ga ut boka Hva er fellesskap, mener den kommunikasjonen og samhandlingen som skjer i slike nettfora helt klart må ses på som en form for fellesskapsbygging.
- Du kan si at det er de samme mekanismene som finnes i slike grupper som finnes i andre typer fellesskap, om det er Facebook eller fysisk.

STØRRE ENN EN SELv
Både følelsen av og søken etter fellesskap er en naturlig del av det å være menneske, beskriver Tjora. Det er en grunnleggende erfaring som menneske og handler både om å få bekreftelse på seg selv og å være del av noe som er større enn en selv.
Fellesskap handler om å ha noe felles, men hva dette felles i utgangspunktet er, kan være så forskjellige ting som livssyn eller ideologi, moral og verdier, meninger, nabolag, fotballag, sykdom, interesse for motorsykler, historie, erfaringer, opplevelser, etnisitet, utdanning, yrke, sosial status - understreker Tjora. Fellesskap kan altså være basert på noe man er, har eller gjør sammen med andre, eller bare at man befinner seg på samme sted eller i samme situasjon.
De fleste av oss inngår i mange ulike fellesskap, av ulik art, intensitet og varighet. Foreldregruppa i barnehagen avstedkommer som regel ikke den samhørighetsfølelsen det å holde med samme fotballag gjør; det ene er for eksempel et ganske tidsbegrenset fellesskap, mens fotballsupportere flest er enige om at man aldri kan skifte fotballag. Fellesskapet man har innad i familien kan romme ulike og sterke meninger om politikk og religion, mens et partifellesskap kan romme mennesom sker med tilhørighet til vidt forskjellige sosioøkonomiske grupper.
Over det hele, øverst så å si, har vi det forestilte fellesskapet som nasjonen representerer; vi deltar ikke aktivt i det på daglig basis, men opplever oss å være del av det. Det er kanskje det fellesskapet som er vanskeligst å forklare hva innebærer, også fordi det er så veldig ulike ting for forskjellige mennesker. Og det er og har vært konflikt rundt hvem som er innenfor og hvem som er utenfor dette fellesskapet. Nasjonalgrensene handler jo ikke bare om hvem som er på utsiden og hvem som er på innsiden rent