Målt etter antallet lærlinger er det et av de største yrkesfagene. Faget gav sju prosent av alle lærekontrakter i Norge i 2016.
De aller fleste fagarbeiderne sikter seg mot enten kommunale barnehager eller skoleverket. Her møter de i utgangspunktet stor velvilje. Blant oppvekstsjefene i kommunene viser en spørreundersøkelse at et klart flertall mener at fagbrevet har en stor betydning og bidrar til økt kvalitet i tjenestene de tilbyr.
Men ny forskning fra Fafo viser at selv om fagbrevet blir høyt verdsatt, har det ikke alltid like mye å si i jobbhverdagen.
Må utvikle yrkesstolthet
Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har på oppdrag fra Fagforbundet sett på hvordan fagbrevets stilling er i de to viktigste sektorene utdanningen retter seg mot: barnehager og skoler/skolefritidsordninger (SFO)
Ett av de sentrale spørsmålene i rapporten er derfor ganske enkelt: Har fagbrevet en betydning - annet enn på papiret?
Hva er fagbrev?
Et fag- eller svennebrev får man etter fullført og bestått yrkesfaglig opplæring. Betegnelsen svennebrev brukes mest i de tradisjonelle håndverksfagene. I andre fag brukes ofte betegnelsen fagbrev. Man kan oppnå fagbrev både som ung og voksen. Dette kan i hovedsak skje på to måter:
Gjennom et utdanningsløp i videregående skole: Det mest vanlige (varianter finnes) er to år på skolebenken og to år som lærling hos en godkjent lærebedrift. Voksne lærlinger kan få større deler av opplæringen i arbeidslivet.
Som praksiskandidat: En praksiskandidat er en som har mange års erfaring i et yrke og som tar fagprøven som privatist. Vanligvis kreves minst fem års praksis.
For å få et fagbrev, må man gjennomføre og bestå en fagprøve. Praksiskandidater må bestå en skriftlig yrkesteoretisk eksamen før de kan melde seg opp til den praktiske prøven.
At arbeidstakerne opparbeider seg slik fagkunnskap vil både den enkelte arbeidstaker, arbeidsgiver og bransjen som helhet kunne høste fordeler av. Fagbrev kan for eksempel gi økt yrkesstolthet, høyere lønn og mer selvstendig arbeid for de ansatte og øk
