AddToAny

Fabrikker mot fattigdom?

SAMMENDRAG
Kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet blir ofte sett på som en transformerende faktor for å styrke deres stilling, bidra til økt velferd gjennom høyere inntekt og redusere ulikheter. Etiopias voksende fabrikkindustri står sentralt i landets plan for økt økonomisk vekst og jobbskaping, og kvinners arbeidsdeltakelse er spesielt trukket frem i denne sammenhengen. Vi rapporterer fra en studie der vi undersøker den kausale effekten av å få en jobb i fabrikkindustrien i Etiopia på kvinners inntekt, helse og tilfredshet. Vi finner at en fabrikkjobb gir lav inntekt, men på grunn av få alternative arbeidsmuligheter tjener fabrikkansatte mye mer enn en sammenlignbar kontrollgruppe. Videre finner vi noe negativ
1 INNLEDNING
Kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet blir sett på som viktig for både økonomisk og sosial utvikling. Arbeid utenfor hjemmet kan gi kvinner råderett over inntekt, mer forhandlingsmakt i hjemmet og styrket stilling i samfunnet. Et større arbeidsmarked for kvinner kan også øke foreldres investering i jenters utdanning og helse, og kan dermed ha positiv effekt for kvinners humankapital på lang sikt (Duflo, 2012). I tillegg vil
effekt på helse, men ingen effekt på generell tilfredshet. En stor utfordring i fabrikkindustrien er at mange av de ansatte slutter i jobben etter kort tid. Vi finner at blant 620 nyansatte var bare 251 ansatt etter syv måneder. Flesteparten av de som sluttet, ble arbeidsledige, og mange gikk uten inntekt i lengre perioder. Hva er det som får så mange kvinner til å avslå en slik mulighet? Vi finner at lavt lønnsnivå, lange arbeidsdager og belastende arbeidsmiljø er hovedårsakene til høyt gjennomtrekk av ansatte i fabrikkindustrien i Etiopia. Så lenge ikke lønnsnivået økes og arbeidsmiljøet forbedres, vil fabrikkindustrien neppe ha den transformerende virkningen mange håper på.

økning i kvinners deltakelse i arbeidsstyrken føre til økt økonomisk vekst og fremme likestilling (Verdensbanken, 2009). Økt sysselsetting av kvinner er derfor viktig for å bringe fattige land til høyere velstandsnivå.
Forskning viser at jobbskaping for kvinner innen industri kan ha en rekke positive effekter for kvinnene selv, for deres familier og for samfunnet. Studier på tekstil- og klesfabrikkindustrien i Bangladesh har vist at deltakelse i fabrikkarbeid kan styrke kvinners autonomi og økonomiske selvstendighet og redusere tidlig ekteskap og graviditet (Amin, Diamond, Naved, & Newby, 1998; Kabeer, 2002; Heath & Mobarak, 2015). Andre studier viser at nye arbeidsmuligheter for kvinner øker barns, og spesielt jenters, helse og deltakelse i skole på grunn av økt oppfattet utbytte av skolegang og mødres høyere inntekt og forhandlingsmakt i hjemmet (Jensen, 2012; Atkin, 2009; Kagy, 2017).
Industrialisering som kilde til økonomisk vekst og utvikling har lenge vært et viktig forskningsfelt i utviklingsøkonomi. Tilhengerne av tiltak for industrialisering viser til at økonomisk vekst er en konsekvens av økt produktivitet og jobbskaping, og at industrialisering medfører begge elementene. Verdenshistorien har flere ganger vist at industrialisering er et viktig steg, om ikke nødvendig, i å løfte økonomier fra stagnasjon; første gang ved den industrielle revolusjon i Vesten og senere ved flere eksempler fra Øst-Asia. I Afrika sør for Sahara har det for de fleste land ikke lykkes å følge suksesseksemplene fra Asia, og mange land har i stedet opplevd tidlig avindustrialisering (Rodrik, 2016). I Etiopia, derimot, er det tegn til en gryende industrialisering (McMillan, Rodrik, & Verduzco-Gallo, 2014).
Som en del av positive erfaringer med industrialisering satte Etiopia i 2016 et ambisiøst mål om å bli et ledende industrisenter1 i Afrika og globalt innen 2025 (FDRE, 2016). Dette er en viktig del av deres målsetting om å bli et middelinntektsland i løpet av den samme perioden. Planen vektlegger inkluderende vekst ved å skape produktive og anstendig arbeidsplasser, spesielt for kvinner og unge, og hovedvekten for den industrielle utviklingen legges derfor på arbeidsintensive industrisektorer som tekstil, klær og lær. Som et ledd i dette vil det bli investert om lag 80 milliarder kroner over en tiårsperiode i næringsparker spesielt tilrettelagt for slik industri (Getahun & Villanger, 2019).
Til tross for høye ambisjoner og stor innsats fra både myndigheter og bistandsgivere er høyt gjennomtrekk av ansatte et gjennomgående problem i mange industrier i fattige land. Dette er også gjeldende i Etiopia: I en rapport for Business for Social Responsibility (BSR) om Etiopias tekstil- og klesfabrikkindustri antas det
1. Industri i denne artikkelen innbefatter i hovedsak fabrikkproduksjon av ferdige varer, som på engelsk omtales som manufacturing. Produkter som produseres, er typisk klær, sko, elektronikk, prosesserte matvarer og blomster.

basert på utsagn fra lokale eksperter en månedlig gjennomtrekksrate på 8 prosent, som tilsvarer en årlig gjennomtrekksrate på 100 prosent (Yost & Shields, 2017).
Høyt gjennomtrekk gir høye kostnader, både for arbeidere og for arbeidsgiver. Arbeidsgiver må ta hyppige kostnader ved å rekruttere og trene opp nye arbeidere, mens arbeiderne må ta kostnadene ved å lete og søke på nye jobber, og der det i opptreningsfasen ofte er vesentlig lavere lønn enn i ordinært arbeid. Det er altså flere grunner til å kartlegge årsakene til høyt gjennomtrekk i disse industriene.
I en studie av Blattman og Dercon (2018) om arbeidsvalg blant unge etiopiere ble arbeidssøkende randomisert inn i tre grupper: én som fikk tilbud om industrijobb, én som fikk trening i entreprenørskap og et medfølgende stipend, og en kontrollgruppe som ikke fikk noe tilbud. Også i denne studien finner de høyt gjennomtrekk av arbeidere: I gruppen som ble tilbudt en industrijobb, sluttet omkring 30 prosent av dem innen en måned, og etter ett år hadde 77 prosent forlatt jobben. Flesteparten av disse sluttet uten å ha en annen jobb å gå til. Blattman og Dercon (2018) forklarer de høye ratene med lave lønner, harde arbeidsdager og farlig arbeidsmiljø, og de finner en økning i alvorlige helseplager over tid. Sammenlignet med kontrollgruppen finner de at industrijobb ikke gir noen inntekts- eller velferdsgevinst. I motsetning til industrijobb finner de at trening i entreprenørskap med et stipend ga kvinner bedre inntekt og mer stabile arbeidstider. Studien deres er imidlertid av relativt liten skala og konsentrerer seg om fem bedrifter i nærheten av hovedstaden, Addis Ababa, noe som reiser spørsmål ved generaliserbarheten av funnene.
I vår studie samarbeidet vi med 26 bedrifter i industriparker på tvers av Etiopia. Vi fokuserer kun på kvinner og måler effekten av å få en industrijobb på inntekt, helse og tilfredshet. I tillegg analyserer vi hvorfor forskjellige grupper kvinner velger å slutte eller å avslå et jobbtilbud, og sammenligner disse med kvinner som aksepterte tilbudet, og som fortsatte å jobbe i fabrikken.
Vi finner at en fabrikkjobb i gjennomsnitt gir høyere inntekt enn det de ville hatt dersom de ikke hadde fått denne jobben. Videre finner vi noe negativ effekt på helse, men ingen effekt på tilfredshet. Også i vår studie finner vi at mange av søk
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt