Spesielt er Universitetet i Agder og til dels Universitetet i Bergen kritiske, viser innspillene fra 12 universiteter og høgskoler som Khrono har fått oversendt fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Universitets- og høgskolerådet og Norsk studentorganisasjon sendt inn innspill.
Fra neste år skal departementet styre universiteter og høgskoler etter tre overordnede sektormål, i tillegg til utviklingsavtaler som inngås med hver institusjon. Dagens 16 nasjonale styringsparametre skal avvikles, har regjeringen bestemt.
De tre sektormålene regjeringen legger opp til fra 2023 er:
Høy kvalitet i utdanning og forskning
Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon
God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet
Det er særlig det siste sektormålet som skaper reaksjoner; «God tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet», og da spesielt tilføyelsen «i hele landet» som den nye regjeringen har lagt til.
Distrikt versus kvalitet
Universitetet i Agder mener at sektormål 3 står i motstrid til sektormål 1 om høy kvalitet i utdanning og forskning.
Økt tilbud av desentraliserte og fleksible utdanninger vil kunne gå utover kvaliteten på campusbaserte studier, heter det.
- Dersom det blir betydelig større krav til bredde og tilpasninger i omfanget av tilbud, vil dette kunne gå på bekostning av å videreutvikle eksisterende studieprogram og etablere nye tilbud som en del av kvalitetsutviklingen, skriver UiA.
Alle utdanningstilbud skal i henhold til studietilsynsforskriften være forskningsbaserte, påpeker UiA, og forventinger om studietilbud i hele landet vil ha en betydelig kostnad som departementet bør ta høyde for.
UiA etterlyser også en vurdering av etterspørselen etter høyere utdanning og mobilisering av søkere til distriktsvennlige utdanninger.
- Dette er en del av regionsutviklingen og noe institusjonene ikke alene kan og bør håndtere, står det i innspillet fra UiA-ledelsen.
UHR: Stiller spørsmål ved mål 3
UiA-rektor Sunniva Whittaker er også leder av Universitets-