Det viser en kartlegging Khrono har gjort for de innmeldte sakene innen forskningsetikk hos universiteter og høgskoler i årene 2018-2020. (Se tabell nederst i artikkelen).
En tilsvarende kartlegging som Khrono tidligere har foretatt for perioden 2008 til mai 2017 viste at ingen av de 86 sakene som ble behandlet i perioden ble felt for vitenskapelig uredelighet.
Bekymret
- I forhold til det som granskingsutvalget fikk inn av saker tidligere, er antallet gått opp de siste årene. Det er likevel vanskelig å sammenligne fordi kriteriene er endret med 2017-loven, sier jussprofessor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen.
Hun leder Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning og ble oppnevnt som leder i mars 2017.
Med hensyn til de faktiske tallene per nå i 2021 er Aarli positivt overrasket.
- Jeg har egentlig ingen oppfatning om antallet er bekymringsverdig lavt eller høyt. Tallene tyder iallfall på at institusjonene har et system for å behandle de mindre alvorlige sakene og at de faktisk gjør det, sier hun.
Aarli er likevel bekymret for at det kan være mange saker av mindre alvorlig karakter som ikke kommer til overflaten.
- Slik lovens bokstav er, behandles alt under begrepet «uredelighet». Det er svært stigmatiserende for en forsker å bli anklaget for å være uredelig. Dermed tror jeg loven fører til at færre saker av mindre alvorlig karakter meldes inn. Egentlig burde loven vært endret. De mindre alvorlige sakene burde ikke vært behandlet under uredelighetsbegrepet, sier Ragna Aarli.
Underrapportering
- Men totalt 70 saker på tre år, er ikke det ganske få?
- Det er vanskelig å si. Det kan være underrapporte
