Kjøkkenskriveren
29.06.2021
Etter engasjementet å dømme på webinaret «Hvordan kan skolemat bedre folkehelsen og forebygge ulikhet», vil nok skolemat seile opp som et viktig tema også i årets valgkamp.
Hva vet vi om effektene av en skolematordning? Utjevner det forskjeller, forebygger det livsstilssykdommer og gir et skolemåltid bedre trivsel og læremiljø?
Vi vet egentlig ikke nok, var budskapet til Arnfinn Helleve. Han er senterleder i Folkehelseinstituttet (FHI) og presentert funn fra et pilotprosjekt som Kjøkkenskriveren omtalte i nr. 1/21. I tillegg til å få en oversikt over hvor utbredt skolemat er i Norge, skulle forskerne undersøke hvorvidt det er mulig å innføre et varm skolemåltid innenfor dagens infrastruktur på fem utvalgte ungdomsskoler.
- Det finnes ikke mye forskning på effektene av skolemat. Det som finnes av forskning er heller ikke entydig. Skolemat kan også være så mangt. Det finnes ulike modeller, ulik finansiering og ulik ansvarsfordeling. Skolemat kan være kald mat, varm mat, frokost og lunsj, sa Helleve.
MANGE LOKALE TILTAK
Kartleggingen av skolematordninger i ungdomsskolen fikk en høy oppslutning. 870 skoler deltok, noe som tilsvarer en svarprosent på 90. Av disse oppga 17 prosent at de har en skolematordning, dvs. frokost, lunsj eller fruktog grøntordning.
Den delen av prosjektet som hadde fokus på å gjennomføre et varm skolemåltid, ble arrangert i samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn, Unge kokker og Gjensidigestiftelsen. Skolene skulle lage fem retter over to uker. Først fikk skolene bistand av Unge Kokker og Geitmyra, deretter skulle mat- og helselærerne og elevene lage maten selv. R
Gå til medietVi vet egentlig ikke nok, var budskapet til Arnfinn Helleve. Han er senterleder i Folkehelseinstituttet (FHI) og presentert funn fra et pilotprosjekt som Kjøkkenskriveren omtalte i nr. 1/21. I tillegg til å få en oversikt over hvor utbredt skolemat er i Norge, skulle forskerne undersøke hvorvidt det er mulig å innføre et varm skolemåltid innenfor dagens infrastruktur på fem utvalgte ungdomsskoler.
- Det finnes ikke mye forskning på effektene av skolemat. Det som finnes av forskning er heller ikke entydig. Skolemat kan også være så mangt. Det finnes ulike modeller, ulik finansiering og ulik ansvarsfordeling. Skolemat kan være kald mat, varm mat, frokost og lunsj, sa Helleve.
MANGE LOKALE TILTAK
Kartleggingen av skolematordninger i ungdomsskolen fikk en høy oppslutning. 870 skoler deltok, noe som tilsvarer en svarprosent på 90. Av disse oppga 17 prosent at de har en skolematordning, dvs. frokost, lunsj eller fruktog grøntordning.
Den delen av prosjektet som hadde fokus på å gjennomføre et varm skolemåltid, ble arrangert i samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn, Unge kokker og Gjensidigestiftelsen. Skolene skulle lage fem retter over to uker. Først fikk skolene bistand av Unge Kokker og Geitmyra, deretter skulle mat- og helselærerne og elevene lage maten selv. R
