*De eldste norske referansene til «julegaver» er knyttet til Eirik jarls hoff på 1000-tallet. Ifølge sagaen ga han gaver til sine menn på åttende juledag, altså nyttårsdagen. I begynnelsen var nyttårsgavene noe som ble utvekslet fra herre til tjener, og det var fortsatt utpå midten av 1600-tallet vanlig å dele ut nyttårsgaver. Først på 1800-tallet ble det vanlig med julegaver (Wikipedia/julegaver).
Men nå som Folkehelseinstituttet ber oss innstendig om å holde oss hjemme på ubestemt tid, unngå julegavehandelen, og sitte inne bak lukkede dører til pesten har rast fra seg, kan det kanskje være godt for rastløse sjeler å lage noen fine julegaver til dem man ikke engang får lov til å gi en juleklem. Da kan vi ikke være så altfor nøye på det, selv ikke vi som jobber ved et middelalderforskningsinstitutt.
Hver søndag i advent vil vi gi dere forslag til ting dere kan lage hjemme på kjøkkenbenken. Først ut er bivokslys, som selvfølgelig også kan brukes som adventslys! Tradisjonen med adventslys går ikke så langt tilbake som til middelalderen, men ble trolig startet ved et barnehjem i Hamburg i 1839 eller 18 48, av den tyske presten Johan Hinrich Wichern. Han laget en krans med fire store, hvite lys og tjue fire små, røde lys, og pyntet kransen med grener fra bartær. Hver dag tente et barn fra barnehjemmet et lys under gudstjenesten. Til Norge kom adventskransen på 1900-tallet. Men d ette var en digresjon innom nyere histori e.
Selv om det spesielle året 2020 ikke på noen måte kan sammenlignes med peståret 1349, kan det godt hende at det er mange og enhver som kunne trenge et lite bivokslys i mørket denne jula.
Lys av bivoks var mer rentbrennende enn talglys og oljelamper med tran, og ville ha vært de mest kostbare
