LO-Aktuelt
17.09.2022
Ekteparet Adriana Sossa og Luís Guillermo Pinzón kjempet for demokrati og ytringsfrihet i Colombia. Det kunne ha kostet dem livet.
Våren 1989 må Adriana Sossa og Luís Guillermo Pinzón flykte fra hjembyen Bogotá, hovedstaden i Colombia. Med seg har de ei datter på tre år. Det holder ikke å reise bort fra hovedstaden for en periode. De må bort fra sitt kjære hjemland for godt.
Begge to er aktivister på venstresiden i politikken. Luís har vært fagforeningsleder på et metallstøperi, en jobb han fikk sparken fra fordi ledelsen ikke likte fagorganiserte. Han er også politisk aktivist som driver solidaritetsarbeid og organisering i ulike bydeler hovedstaden.
Adriana er medlem av en kommunistisk ungdomsforening og i en venstreorientert studentforening. På midten av 80-tallet er hun medforfatter av en rapport som er en bestilling fra den daværende regjeringen. I rapporten kommer forfatterne med anbefalinger til hvordan de kan få slutt på volden i det colombianske samfunnet. Rapporten er en direkte årsak til at Adriana får trusler mot seg. Hun kjemper hver eneste dag for grunnleggende menneskerettigheter, for likestilling, retten til å ytre seg og retten til å demonstrere mot urettferdighet. I 1984 sitter hun også tre måneder i fengsel som politisk fange.
Dødstrusler
Det tar familien seks måneder å ordne pass til Adriana. Ekteparet får hjelp fra den kjente menneskerettighetsadvokaten Eduardo Umaña Mendoza i Colombia og fra Amnesty International Norge. Mange av kameratene deres, aktivister på venstresiden, har allerede blitt drept på grunn av meningene de har. Advokat Mendoza, som hjelper ekteparet og mange av deres kamerater i trygghet, blir senere skutt og drept i hjemmet sitt.
Adriana opplever også trusler på arbeidsplassen på Universitetet i Bogota. Hun får telefonoppringninger fra folk som sier at hun ikke kommer til å leve lenge. På slutten av 80-tallet blir truslene mot henne mer intense. Begeret renner over når de som ringer sier de skal ta datteren deres også. Det er ikke tomme trusler. Den vesle familien må komme seg bort fra Colombia for å redde livene.
Konflikter, vold og uro
I Colombia skjer det
Les opprinnelig artikkelBegge to er aktivister på venstresiden i politikken. Luís har vært fagforeningsleder på et metallstøperi, en jobb han fikk sparken fra fordi ledelsen ikke likte fagorganiserte. Han er også politisk aktivist som driver solidaritetsarbeid og organisering i ulike bydeler hovedstaden.
Adriana er medlem av en kommunistisk ungdomsforening og i en venstreorientert studentforening. På midten av 80-tallet er hun medforfatter av en rapport som er en bestilling fra den daværende regjeringen. I rapporten kommer forfatterne med anbefalinger til hvordan de kan få slutt på volden i det colombianske samfunnet. Rapporten er en direkte årsak til at Adriana får trusler mot seg. Hun kjemper hver eneste dag for grunnleggende menneskerettigheter, for likestilling, retten til å ytre seg og retten til å demonstrere mot urettferdighet. I 1984 sitter hun også tre måneder i fengsel som politisk fange.
Dødstrusler
Det tar familien seks måneder å ordne pass til Adriana. Ekteparet får hjelp fra den kjente menneskerettighetsadvokaten Eduardo Umaña Mendoza i Colombia og fra Amnesty International Norge. Mange av kameratene deres, aktivister på venstresiden, har allerede blitt drept på grunn av meningene de har. Advokat Mendoza, som hjelper ekteparet og mange av deres kamerater i trygghet, blir senere skutt og drept i hjemmet sitt.
Adriana opplever også trusler på arbeidsplassen på Universitetet i Bogota. Hun får telefonoppringninger fra folk som sier at hun ikke kommer til å leve lenge. På slutten av 80-tallet blir truslene mot henne mer intense. Begeret renner over når de som ringer sier de skal ta datteren deres også. Det er ikke tomme trusler. Den vesle familien må komme seg bort fra Colombia for å redde livene.
Konflikter, vold og uro
I Colombia skjer det
