Den norske tannlegeforenings Tidende
15.08.2019
Bakgrunn og mål: Tannstillingen er en viktig del av en persons ytre karakteristika og en viktig del av et førsteinntrykk. Det estetiske resultatet er også en viktig del av kjeveortopedisk behandling.
Formålet med denne studien var å undersøke oppfatningen av hva som er en akseptabel tannstilling, samt å undersøke om det foreligger demografiske forskjeller i oppfatningen blant elever ved videregående skoler på det sentrale Østlandet og i Hallingdal. Metode: Tilsammen 150 elever fra Gol vidaregåande skule (n=52), Ski videregående skole (n=50) og Kuben videregående skole i Oslo (n=48) deltok i studien. Deltakerne ble presentert for ti tannsett fra Aesthetic Component of the Index of Orthodontic Treatment Need og bedt om å gradere dem A-D der A var et pent tannsett, mens D var et så lite tiltalende tannsett at kjeveortopedisk behandling var indisert, med gradvis minkende estetisk tilfredsstillelse. Deltakerne skulle deretter gradere tannsettene på nytt, men denne gangen som om det var deres eget tannsett. Forskjeller mellom skolene og de to graderingene ble undersøkt med Oneway Anova-test og paret Students t-test.
Resultat: Det var ingen signifikant forskjell i vurdering mellom deltakerne ved de ulike skolene når det gjaldt den første generelle vurderingen. Ved vurdering av behov for behandling dersom tannsettet hadde vært ens eget, var det signifikant høyere andel tannsett ved Ski videregående skole enn de andre videregående skoler som ble bedømt å være i behov for behandling. Det var også signifikant økt behov for behandling ved vurdering av eget tannsett sammenlignet med den generelle vurderingen, for alle skolene samlet. Ved analyse for hver skole separat var det kun ved Ski videregående skole behovet for behandling ble vurdert å være signifikant økt.
Konklusjon: Det foreligger ingen stor forskjell i oppfatningen av behovet for kjeveortopedisk behandling mellom elever i videregående skoler på det sentrale Østlandet og i Hallingdal. Det er derimot en tendens mot at elever ved studiespesialiserende linje på det sentrale Østlandet har lavere toleranse for estetisk skjemmende tannsett hos seg selv, sammenliknet med andre elever.
Smilet og tannsettet utgjør en viktig del av en persons fremtoning og er således en viktig del av et førsteinntrykk. Hvilke trekk ved et tannsett som gjør at det oppfattes estetisk akseptabelt er vanskelig å bestemme, men er blant lekfolk forsøkt gjennomgått nylig (1), selv om en slik definisjon kan være vanskelig (2). Det er viktig for tannleger generelt og kjeveortopeder spesielt å vite noe om hvilke normer som gjelder i samfunnet for hva et pent tannsett er, da det estetiske resultatet, i tillegg til det funksjonelle, er en viktig del av de fleste odontologiske behandlinger. De generelle estetiske normer og krav til utseende endres over tid, og det er ingen grunn til at dette ikke også skal gjelde tannsett.
Det er tidligere blitt utført studier som tar sikte på å kartlegge befolkningens oppfatning av ulike tannsett. Stenvik og medarbeidere undersøkte i 1997 om det var forskjell i hva som ble oppfattet som en akseptabel tannstilling og hva som krevde behandling (3, 4). Resultatet av studien var at det var stor grad av enighet mellom tenåringer, unge voksne og foreldre når det gjaldt hva som var en akseptabel tannstilling, men at barn syntes å være noe mindre kritiske til hva som var et skjemmende tannsett. Det ble ikke funnet noen forskjell knyttet til kjønn, bosted eller tidligere kjeveortopedisk behandling. Men selv om det later til å være stor enighet om hva som er en akseptabel tannstilling og hva som krever behandling, så har det tidligere blitt vist signifikant forskjell mellom lekfolk, tannleger og kjeveortopeder hva gjelder behov for korreksjon (5, 6). Vi ønsket med denne studien derfor å undersøke befolkningens oppfatning av akseptable tannsett. Formålet med vår epidemiologiske tverrsnittsstudie var å undersøke oppfatningen av behovet for kjeveortopedisk behandling, samt undersøke om det var demografiske forskjeller i denne oppfatningen. Med økte demografiske forskjeller mellom storbyer og mindre urbane områder, som man har sett den siste tiden (7), vil studien kunne fange opp eventuelle forskjeller dette medfører. Vi ønsket også å sammenlikne våre resultater med resultatene til Stenvik og medarbeidere for å diskutere om oppfatningen av behovet for kjeveortopedisk behandling har endret seg i løpet av nesten to dekader.
Materiale og metode
Studien er en epidemiologisk tverrsnittsundersøkelse der vi ønsket å sammenligne oppfatning av behov for kjeveortopedisk behandling blant forskjellige befolkningsgrupper. I studien inkluderte vi elever i videregående skole (vgs) ved to skoler i Oslo-området og én skole i Hallingdal. Elevene i Oslo-området ble rekruttert fra Ski vgs og Kuben vgs. Kuben vgs ligger på Økern i Oslo. Elevene fra Hallingdal ble rekruttert ved Gol vgs.
Vi ønsket å inkludere omlag 50 deltakere fra hver skole, i alderen 17-20 år. Rekrutteringen skjedde ved personlig oppmøte på skolene av en av forfatterene (GAB) etter avtale med rektor eller lærer ved de respektive skoler. Etter at elevene var blitt informert om studien, ble det utdelt en bildesamling med ti tannsett (figur 1), samt et spørreskjema (figur 2). Tannsettet var hentet fra The Aesthetic Component of the Index of Orthodontic Treatment Need fra Brook og Shaw (8). Deltakelse i studien var frivillig. Ettersom vi ikke samlet inn eller lagret personopplysninger utover alder og kjønn, ble det i samråd med Regional etisk komité vurdert dithen at godkjennelse derfra ikke var nødvendig.
I spørreskjemaet ble deltakerne bedt om å besvare spørsmål om alder, kjønn, skole og studieretning. De måtte også oppgi om de tidligere har undergått kjeveortopedisk behandling, om de var fornøyd med resultatet og om hvordan de hadde opplevd å gå med regulering (figur 2). De vurderte således bildene av tannsettene. De kunne gradere tannsettene i fire fra A-D, fra om tannsettet var veldig fint til om det var nødvendig med tannregulering, se f
Gå til medietResultat: Det var ingen signifikant forskjell i vurdering mellom deltakerne ved de ulike skolene når det gjaldt den første generelle vurderingen. Ved vurdering av behov for behandling dersom tannsettet hadde vært ens eget, var det signifikant høyere andel tannsett ved Ski videregående skole enn de andre videregående skoler som ble bedømt å være i behov for behandling. Det var også signifikant økt behov for behandling ved vurdering av eget tannsett sammenlignet med den generelle vurderingen, for alle skolene samlet. Ved analyse for hver skole separat var det kun ved Ski videregående skole behovet for behandling ble vurdert å være signifikant økt.
Konklusjon: Det foreligger ingen stor forskjell i oppfatningen av behovet for kjeveortopedisk behandling mellom elever i videregående skoler på det sentrale Østlandet og i Hallingdal. Det er derimot en tendens mot at elever ved studiespesialiserende linje på det sentrale Østlandet har lavere toleranse for estetisk skjemmende tannsett hos seg selv, sammenliknet med andre elever.
Smilet og tannsettet utgjør en viktig del av en persons fremtoning og er således en viktig del av et førsteinntrykk. Hvilke trekk ved et tannsett som gjør at det oppfattes estetisk akseptabelt er vanskelig å bestemme, men er blant lekfolk forsøkt gjennomgått nylig (1), selv om en slik definisjon kan være vanskelig (2). Det er viktig for tannleger generelt og kjeveortopeder spesielt å vite noe om hvilke normer som gjelder i samfunnet for hva et pent tannsett er, da det estetiske resultatet, i tillegg til det funksjonelle, er en viktig del av de fleste odontologiske behandlinger. De generelle estetiske normer og krav til utseende endres over tid, og det er ingen grunn til at dette ikke også skal gjelde tannsett.
Det er tidligere blitt utført studier som tar sikte på å kartlegge befolkningens oppfatning av ulike tannsett. Stenvik og medarbeidere undersøkte i 1997 om det var forskjell i hva som ble oppfattet som en akseptabel tannstilling og hva som krevde behandling (3, 4). Resultatet av studien var at det var stor grad av enighet mellom tenåringer, unge voksne og foreldre når det gjaldt hva som var en akseptabel tannstilling, men at barn syntes å være noe mindre kritiske til hva som var et skjemmende tannsett. Det ble ikke funnet noen forskjell knyttet til kjønn, bosted eller tidligere kjeveortopedisk behandling. Men selv om det later til å være stor enighet om hva som er en akseptabel tannstilling og hva som krever behandling, så har det tidligere blitt vist signifikant forskjell mellom lekfolk, tannleger og kjeveortopeder hva gjelder behov for korreksjon (5, 6). Vi ønsket med denne studien derfor å undersøke befolkningens oppfatning av akseptable tannsett. Formålet med vår epidemiologiske tverrsnittsstudie var å undersøke oppfatningen av behovet for kjeveortopedisk behandling, samt undersøke om det var demografiske forskjeller i denne oppfatningen. Med økte demografiske forskjeller mellom storbyer og mindre urbane områder, som man har sett den siste tiden (7), vil studien kunne fange opp eventuelle forskjeller dette medfører. Vi ønsket også å sammenlikne våre resultater med resultatene til Stenvik og medarbeidere for å diskutere om oppfatningen av behovet for kjeveortopedisk behandling har endret seg i løpet av nesten to dekader.
Materiale og metode
Studien er en epidemiologisk tverrsnittsundersøkelse der vi ønsket å sammenligne oppfatning av behov for kjeveortopedisk behandling blant forskjellige befolkningsgrupper. I studien inkluderte vi elever i videregående skole (vgs) ved to skoler i Oslo-området og én skole i Hallingdal. Elevene i Oslo-området ble rekruttert fra Ski vgs og Kuben vgs. Kuben vgs ligger på Økern i Oslo. Elevene fra Hallingdal ble rekruttert ved Gol vgs.
Vi ønsket å inkludere omlag 50 deltakere fra hver skole, i alderen 17-20 år. Rekrutteringen skjedde ved personlig oppmøte på skolene av en av forfatterene (GAB) etter avtale med rektor eller lærer ved de respektive skoler. Etter at elevene var blitt informert om studien, ble det utdelt en bildesamling med ti tannsett (figur 1), samt et spørreskjema (figur 2). Tannsettet var hentet fra The Aesthetic Component of the Index of Orthodontic Treatment Need fra Brook og Shaw (8). Deltakelse i studien var frivillig. Ettersom vi ikke samlet inn eller lagret personopplysninger utover alder og kjønn, ble det i samråd med Regional etisk komité vurdert dithen at godkjennelse derfra ikke var nødvendig.
I spørreskjemaet ble deltakerne bedt om å besvare spørsmål om alder, kjønn, skole og studieretning. De måtte også oppgi om de tidligere har undergått kjeveortopedisk behandling, om de var fornøyd med resultatet og om hvordan de hadde opplevd å gå med regulering (figur 2). De vurderte således bildene av tannsettene. De kunne gradere tannsettene i fire fra A-D, fra om tannsettet var veldig fint til om det var nødvendig med tannregulering, se f