For 3000 år siden hugget folk langs Østfoldskysten inn sirlige figurer og symboler i fjellet ved det som den gang var deres strand. Det er maritime bilder og fortellinger, om sjøreiser og slag, om mytiske helter, om folk og dyr. Helleristningene viser hva som opptok folk i disse to fjerne historiske epokene, og gir oss et lite vindu inn til deres verden.
Det er ingen selvfølge at et samfunn tar vare på kulturminner. Vi er alltid opptatt av å gjøre plass til det nye, det moderne. Slik sett er det på sinn plass med en takk til framsynte politikere som sørget for å etablere en fortidsminnenes fredningslov i 1905 (, videref ø rt i dagens), som en konsekvens av at stavkirker, gravminner og andre kulturminner gikk tapt i stadig økende tempo.
Tidlig på 1800-tallet var de fleste kulturminner i Norge fortsatt på private hender, og mange var i ferd med å forsvinne. Fortidsminneforeningen, som ble etablert i 1844, sikret seg eiendomsretten til særskilt viktige kulturminner
