I april 2021 avslørte New York Times at von der Leyen og Bourla hadde hatt telefonsamtaler og utvekslet tekstmeldinger om vaksineinnkjøp.
Sådde tvil
Teknologi journalisten Alex Fanta i tyskspråklige Netzpolitik ba deretter om innsyn i tekstmeldingene, noe kommisjonen ikke innvilget, skriver ombudsmannen i sin uttalelse. De har også sådd tvil om hvorvidt slike tekstmeldinger eksisterte.
- Kommisjonens manglende åpenhet er slående. Det er helt utrolig at det fortsatt er en sak i 2022, sier Fanta til NTB.
Spørsmålet om hvorvidt tekstmeldinger er noe regjeringsmedlemmer må gi innsyn i, har også vært høyaktuelt i forbindelse med det politiske etterspillet etter den massive minkavlivingen i Danmark i november-desember 2020. Den såkalte Minkkommisjonen har krevd å se tekstmeldinger fra statsminister Mette Frederiksen og hennes kolleger.
Vurderer å gå til retten
Ombudsmannen mener på sin side at kommisjonen ikke gjorde en stor nok innsats for å få tak i tekstmeldingene.
- Når det dreier seg om retten til innsyn i EU-dokumenter, dreier det seg om innholdet, ikke formatet. Om tekstmeldinger dreier seg om EUs politikk og avgjørelser, bør de behandles som EU-dokumenter. EUs administrasjon må oppdatere sine retningslinjer for å gjenspeile dette, sier O'Reilly.
- Kommisjonen bør umiddelbart forandre sitt syn, ikke bare i denne saken, men i alle saker som dreier seg om tekstmeldinger. Jeg vurderer seriøst å gå til sak i EU-retten for å presse fram handling fra kommisjonen, sier Fanta.
Image-text:
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen (andre f.h.) snakker med Pfizer-direktøren Albert Bourla (første f.v.). Belgias statsminister Alexander De Croo står mellom de to.
Foto: John Thys / AP / NTB