Denne entusiasmen smitter imidlertid sjelden over på de vitenskapelig ansatte. Det som i én del av organisasjonen skaper dynamikk og energi, vil i andre deler snarere skape oppgitthet ogirritasjon.
Fra høsten skal NTNU skifte ut sin digitale læringsplattform. For de flestes del innebærer det å glemme itslearning og melde overgang til Blackboard (noen av de fusjonerte studiestedene brukte Fronter, men Blackboard blir nå felles for alle). Så vidt jeg kan vurdere så langt, bygger Blackboard på et ganske annerledes prinsipp, og det er derfor satt av betydelige ressurser til opplæring av emneansvarlige og andrefaglærere.
Det kommer sikkert til å gå seg til. Vi må jo lære oss dette; bruke time på time på å sette oss inn i en ganske ny måte å bygge opp emnesider på. Men vi kommer til å klare det, selv om jeg knapt tror en mulig marginal gevinst i brukervennlighet oppveier energien jeg må legge ned i å mestreplattformen.
Noen stor sak er det likevel ikke. Også tidligere har jeg erfart at plattformer som i begynnelsen kan virke kontra-intuitive og ineffektive, etter hvert håndteres med stadig større selvfølgelighet. Selv jeg pleier å fikse det. Hver gang Facebook har gjort mindre endringer i funksjonaliteten, har jeg sett at mange brukere umiddelbart blir forvirret og frustrert, noen truer sågar med å slette kontoen sin. Etter noen uker har klagene som regel forstummet. De fleste av oss er slik: Det tar litt tid å lære noe nytt, men så blir vi vant til det. Slik vil det nok også bli med Blackboard (og systemet virket dessuten ikke fullt så kontraintuitivt som jegfryktet).
Hvorvidt Blackboard kommer til å fungere bedre enn den plattformen vi har vendt oss til, har jeg i utgangspunktet ingen for
