Huk på Bygdøy i Oslo kan by på noe av det ypperste nordmenn kan begjære denne mandagen: Sol, saltvann og Jesper Saltvik Pedersen. Medaljegrossisten på sitski fra årets VM i snøsport på Hafjell og Paralympics i Beijing er klar for Oslo-sommer, og får en liten forsmak på strandlivet i sommerintervju med Handikapnytt mellom treningsøktene på Olympiatoppen.
Her er måkeskrik og lukt av sjø. Nesten som å være hjemme på Karmøy, eller?
- Uten nordavind, sier han og ler.
Bedre og bedre
Men hvordan blir en ung mann fra uti havgapet på Vestlandet en ener i paraalpint? Forklaringene er flere. Leiligheten familien har i alpinbakken i Røldal. At foreldrene aldri har sydd puter under armene på ham. At han alltid har kunnet spørre, men sjelden gjort det, fordi han ville finne ut av tingene selv.
Frihetsfølelsen ved å suse nedover på snø, friheten uten rullestolen. En far som alltid var med, som lærte ham betydningen av å fullføre. Det var ingen forventning om at Jesper skulle bli best, men en bevissthet om at ski skulle være kjekt, som karmøybuen uttrykker det. Og for Jesper ble det enda kjekkere da han oppdaget at han alltid kunne bli bittelitt bedre.
Noen av hans argeste konkurrenter er fra flate, lavtliggende Nederland. Ikke akkurat født i skibakken, de heller.
- Hvem av dere har størst handikap?
- He-he. De har kort vei til Alpene, og forbundet deres har en del penger, så de får reist en del. Men vi har hatt leiligheten i Røldal så lenge jeg kan huske. Med to timers kjøring dit blir du nødt til å ta vare på mulighetene når du er der. Det har lært meg å gi alt, å bruke alle treningsdagene fullt ut. Det kommer mye positivt ut av det.
Vi er verdt mer enn en ost, og den jobben vi legger ned som toppidrettsutøvere er minst like krevende som jobben de funksjonsfriske gjør.
Ost til høystbydende
Med denne oppskriften har han kjørt seg inn i nordmenns hjerter. Samtidig har han kjørt paraalpint inn i vintersportinteressertes sinn. Jesper Saltvik Pedersen har benyttet vinnerstatusen til å sette den økonomiske forskjellen mellom paraalpint og alpint på dagsorden.
For der alpinlandslaget har sin virkelighet med store pengepremier, har paraalpint en parallell virkelighet uten. Dette har de færreste vært klar over før Jesper Saltvik Pedersens belyste sitasjonen på Instagram etter at han vant verdenscuprennet i sveitsiske Veysonnaz sesongen 2021. Der var premien hans en fem kilos raklettost. Vinneren på kvinnesiden - ikke para - fikk