Det står gjerne i oppskriften at man skal bruke «litt» pepper, eller kanskje en «klype» eller «teskje» salt. Bare her i min lille familie er det formidabel forskjell på klypene våre, for ikke å snakke om alle de ulike størrelsene på teskjeene i kjøkkenskuffen vår.
Hvorfor i alle dager kan man ikke heller bruke det metriske systemet for å beskrive hvordan vi skal sette sammen og håndtere noe så viktig som maten vi spiser?
Antall egg høres kanskje rimelig greit og nøyaktig ut, men faktum er at dette også er en særdeles upresis mengdeangivelse.
Eggene vi kjøper i butikken varierer mellom 45 og 78 gram, og i 1993 skal visstnok en høne i Høyjord ha verpet et egg på hele 210 gram.
Om en oppskrift unntaksvis skulle spesifisere eggstørrelsen etter bransjens standarder er det fortsatt snakk om svært liten grad av presisjon. Et egg i størrelse «medium» kan faktisk være alt fra 53 til 63 gram. Bruker man bare egg i den ene ytterkanten av dette spekteret kan det få katastrofale konsekvenser, for eksempel hvis man lager sårbare retter som marsipan eller ostesufflé.
En prøvelse å lage mat etter oppskrifter
For forskere og andre som er opptatt av nøyaktighet kan det være en prøvelse å lage mat etter oppskrifter. Tidlig i desember lager jeg hvert år en prøveribbe (det vi kaller en «pilot» på jobben), og jeg slår da opp på flere oppskrifter for å sikre at alt skal bli mest mulig riktig. Hver gang er det like frustrerende: Her er det ikke bare snakk om upresise eller sprikende mengdeangivelser av salt og pepper, men også av steketemperatur og steketid.
Siden vi snakker om et sentralt element i et viktig rituale er de
