Sverre Gunnar Haga Haga er forfatter, og er ansatt som senior kommunikasjons-rådgiver i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Dette intervjuet ble opprinnelig gjort for NFFO Bulletin.
Vi banker på, «kom inn», vi åpner døra, og midt i rommet fylt til randen av sirlig plasserte bøker i hyllene står en romersk bryter og venter på oss.
Nei, vent - han bare ser sånn ut, Anders Johansen, professor i sakprosastudier og renskåret i trekkene.
Vi befinner oss vest i kongeriket, i den avsatte hovedstad Bergen, hvor drammenseren Johansen har forvillet seg på det 49. året.
Fersk mottaker av Kritikerprisen for årets beste sakprosabok, Komme til orde, utgitt på Universitetsforlaget - 951 sider og 1,8 kilo prosa om politisk kommunikasjon fra 1814 til 1913.
Det er bare å rydde Finnskogen til oppfølgeren.
- Det er en stor ære å få Kritikerprisen. Jeg er glad og stolt over å ha fått en slik anerkjennelse, sier Anders Johansen, som mottok prisen på Litteraturhuset i Oslo 5. mars.
Bortgjemt skribent
Han har et langt skriveliv bak seg, men forfatter har han «bare» vært i de siste 30 årene.
- Helt siden jeg kom i ungdomsårene, har jeg skrevet av generell interesse for samfunnet og ut av et politisk engasjement. Planen var å bli journalist, som min far.
- Hva skrev du?
- Avisartikler, politiske pamfletter og andre lignende ting som vi seine 68-ere skrev. Min motivasjon for å skrive var først og fremst knyttet til et politisk engasjement. Og da den bevegelsen som jeg var en del av, gikk i oppløsning rundt 1980, forsvant også litt av meningen for meg med å henvende meg til offentligheten.
- Jeg fortsatte å skrive akademiske ting, men de var rent utforskende. Jeg har store bunker med ufullførte prosjekter fra de årene der. For min del var det sikkert veldig bra, for jeg skolerte meg gjennom det. Jeg ble vel til den forskeren jeg er i dag, gjennom disse skriveøvelsene i løpet av 80-årene og tidlig 90-årene.
- Det var først da jeg begynte å få et levende forhold til et publikum igjen at jeg begynte å skrive for offentligheten.
- Og hva var den utløsende årsak?
- EU-kampen. Den første delen av mitt skrivende liv var knyttet til den sosialistiske studentbevegelsen. Jeg måtte vente noen år før jeg fant igjen et forhold til offentligheten som ga mening, før jeg klarte å bruke skrivingen til å lage bøker og artikler. Og så begynte det å rulle igjen.
Tanketeknologi
Vi ønsket å sette oss ned med Anders Johansen fordi han gjennom et rikholdig forfatterskap også har skrevet flere bøker om å skrive og dessuten har holdt en rekke foredrag om temaet - og nå sitter vi her på professorens kontor i Fosswinckelsgate 6 i Bergen sentrum.
- I boka Skriv! Håndverk i sakprosa fra 2009 står det å lese at «å skrive er å tenke». Det har vi for så vidt hørt før også. Men hva legger du i det?
- Du kan selvfølgelig tenke uten å skrive. Men du er ganske avhengig av språket for å kunne tenke spesielt langt og skarpt. Skriftspråket er en intellektuell teknologi som hjelper deg til å tenke grundigere og klarere.
- Du får til mer ved å skrive. Dette gjelder ikke bare ved at du skriver tankene dine ned, men at du skriver dem fram, så å si, når du leter mer kritisk etter hvilke ord du skal bruke.
- Skriving er et redskap du trenger hvis du skal gjøre virkelig intellektuelt