Det kommer imidlertid ikke særlig overraskende for oss i Parat som har fulgt bransjen over tid. Problemene startet lenge før pandemien slo til, som bare forsterket trenden og synliggjorde utviklingen. Siden mars 2020 har over 38 000 arbeidsplasser gått tapt i Europa og mange mennesker med årelang erfaring og relevant kompetanse ble kastet ut på gata. Konsekvensene ser vi på svært mange steder i dag, hvor Norge faktisk fremstår som annerledeslandet selv det slett ikke går knirkefritt her heller. Men hvorfor ble tusentalls av luftfartsansatte sagt opp når bransjen nå skriker etter ansatte? Hvorfor har de ikke kommet tilbake?
Et privilegium å jobbe i luftfarten? Mange tror kanskje at det å jobbe i luftfart i Europa er et privilegium med gode vilkår for å tjene til livets opphold. Muligens var dette riktig for noen tiår siden, men det er veldig langt i fra sannheten i dag. Når så mange ansatte har valgt å slutte eller å ikke komme tilbake til jobben på flyplassen eller om bord i flyene, skyldes det at de alternative jobbene i andre bransjer er bedre.
Andre som faktisk ønsker å komme tilbake til sine tidligere jobber får ikke lov, da arbeidsgiveren under påskudd av pandemien har omorganisert virksomheten og jobbene som tilbys er på helt andre og dårlige vilkår. Vi har dessverre sett på nært hold hvordan bransjens forretningsmodeller har endret seg. Et kappløp ned mot bunnen, der alt har dreid seg om å kutte kostnader, forringe vilkår og betingelser for de ansatte.
De ansatte presses Tid
